Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

I kveld er jeg ganske trøtt men mer enn ganske fornøyd. Etter planen skulle jeg opp klokken ni i dag, sitte meg på sykkelen og ha fin tid til å sykle de 102 kilometerne opp til Andenes innen klokken fem. Da gikk nemlig den andre og siste fergen over til Gryllefjorden og Senja. Det var planen. Klokken tolv satt jeg på sykkelen og plutselig var planen om å sykle rolig, ta pauser og spare knær gått i da… Men jeg hadde egentlig ikke så verst tid alikevel. Å sykle en opplesset sykkel med en gjennomsnittsfart på litt over to mil i timen lar seg fint gjøre. Alt gikk etter planen og da jeg syklet inn på kaien et minutt på fem ble jeg overrasket over av bomen på fergen var på vei opp. Jeg tror den følte min frustrasjon for i det den var kommet halvveis så låste den seg! Noe som medførte av den møtte ned igjen før den kunne gå opp igjen. Det gav meg akkurat de sekundene jeg trengte for å komme ombord til de hoderistende billetørene. Det var min dag i dag. Planen etter jeg kom meg over fjorden var å bruke noen kilometer til å “sykle meg ned” (etter at den litt svette innspurten til kaien gjorde musklene spente) og finne meg en fin leirplass. Jeg la meg fint bak de andre sykkelturistene og tenkte å ligge der. Eneste problemet var at de brukte så lang tid med både kartlesing og diskusjoner at planen ble forkastet. Jeg trøkket litt på og når jeg først var forbi de kunne jeg jo ikke la de passere igjen:). Idioti? Jaja, jeg passerte Hamn og begynte å se meg om etter et passende sted å slå opp teltet. Plutselig dukket det opp et troll

 fra buskene og dagens severdighet var et faktum. Siw og Leif Rubach har en så stor fascinasjon til troll at de i 1985 like greit bygget verdens største. Det og stedets resturant er så godt besøkt at de kan leve av lidenskapen sin. Sånn skal det gjøres! Jeg spurte om de viste om et godt sted jeg kunne rette opp teltet. “-Der!”, pekte de. På en nyklippet plen i hagen sin. Jeg takket og før jeg hadde satt opp huset mitt var vannslangen og skjøteledningen kommet frem! Min dag i dag ja. Og knærene? Den fasiten kommer først i morgen tidlig…

Og jeg som tenkte det bare var å kjøre på! Jeg fikk en ny erfaring da jeg satte meg på setet på torsdagen. Jeg hadde tullet med at beina hadde blitt til sugerør uten å faktisk tenke å starte rolig. Etter en ussel mil lengtet blikket etter å se det forløsende synet av en campingplass. Der var det stopp. Lårene og min bedre halvdel (bakdel) var det ingenting i veien med men enn hvor hypokondrisk jeg begynner å høres ut så var det kneet i den venstre foten (som jeg har nevnt om tidligere) som nektet å sammarbeide. Vel for å gjøre den historien kortere så ble jeg godt kjent med kulturtilbudene i Svolvær by. Jeg har i to dager hiket til og fra sentrum for å besøke gallerier, kino, krigsminnemuseum, isskulpturene i Magic Ice og atter kino.

Joda, jeg har fullt den kvoten for en stund nå. Men at nordnorge leverer sakene er sikkert og visst. I dag kom jeg meg endelig videre noen mil. Ved endemålet for dagen, Sortland fikk jeg meg et humoristisk syn! Et knall blått hus dukket opp, og så ett til, og et til. Hele byen var farget av blå hus! Det er sikkert mange av dere lesere som viste at Sortland på slutten av 90-tallet besluttet å bli “den blå byen” men det visste ikke jeg. Da jeg hadde sett mange nok blå bygninger måtte jeg finne ut hva dette var. Jeg stoppet det første paret jeg møtte langs veien og spurte på min fine bergendialekt “Ka e greien med alt dette blå?”. Etter en kort forklaring ble samtalen avsluttet med ordene “var det alt?” etterfulgt av hevede øyenbryn. Jaja. Den som ikke spør får ikke vite. Noen minutter etterpå kom en liten gammel dame gående langs fortauet og hva gikk hun kledd i? Hvitt skjørt og en knall blå jakke. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen av å forevige henne med kameralinsen med de blå bygningene i bakgrunnen men først måtte jeg jo spørre om lov. Damen var svært hyggelig og pratsom og det var ikke spor av hevede øyenbryn å finne men overraskelsen var stor da hun fortalte at hun egentlig ikke likte de blå husene. Det er mange kjekke opplevelser i løpet av en dag og det å ta kontakt med folk er ganske essensielt når en reiser alene. Jeg har minneboksen full av artige skruer jeg har møtt på veien. Desverre har mobilen vert uten strøm, så de fleste bilder ligger på fotokamera til jeg får tak i en datamaskin. Her er nå et fra krigsminnemuseumet. Adolf Hitler hadde en ting for snøhvitfilmen til Disney. Denne dvergen har han malt selv.

Rolig dag i dag. Jeg merker at jeg har sittet lenge i ro i kajakken og jeg må starte litt mykere enn ønskelig. Litt frustrerende men greit når omgivelsene og folket er som det er:-) .

På grunn av redusert pakkplass på disse tohjulingene (tro det eller ei) måtte jeg kutte ut noe av pikpakket jeg hadde i kajakken. Da var det desverre datautstyret som måtte ofres, noe som betyr at bloggingen skjer gjennom mobiltelefonen fra nå av. Dagens eksperiment blir derfor å legge ved et bilde av mitt nye fremkomstmiddel samt en ny kompis. 

Jeg savner min røde kajakk men jeg skal nok bli venner med min hvite tohjuling også.

Prøver å blogge ved hjelp av e-post på mobilen denne gangen. Jeg ligger nå rett utenfor Svolvær sentrum etter 8 mil på veien i dag. Greit nok for å være den første skikkelige sykkelegen. I går tok jeg fergen over til moskenes ytterst i Lofoten og siden fergen tok fire timer så var jeg ikke over før klokken syv på kvelden. Fire mil og tre timer senere sto teltet vel plassert ved en rasteplass like vest om leika. I dag har jeg tatt det piano og gleden var stor da jeg såg at det var vikingfestival på Borg! Det ble et par timer der hvor jeg fikk dagens dose kultur med meg. Håper at jeg skal klare å øke litt på sykkeldistansen etter hvert og er spent på om jeg må lappe dekket hver dag! Det kommer bilder etterhvert!

Å padle fra Lindesnes til Nordkapp var drømmen. Skuldrene har som de fleste vet sagt i fra om at padling er ikke lenger aktuelt. Jeg ønsker å kunne dra på langturer i fremtiden uten å slite med dette og velger derfor å sende min kjære kajakk hjem til Bergen. Det er vondt men jeg kan ikke gjøre noe med det som allerede har skjedd. Jeg kan i etterpåklokskapens ånd si at jeg burde gjort mye annerledes og gått til legen lenge før men jeg kan også prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg skal padle til Nordkapp men som Robert Løken sier så er strekket fra Bodø til Nordkapp der til neste år også. Jeg kan ikke love noe om når det blir men det ville Nordnorge kommer til å trekke i meg helt til det er “beseiret” :) så jeg kommer garantert tilbake!

Forøvrig så har jeg fremdeles føtter som fungerer. Jeg skulle gjerne gått det siste stykket men jeg kan ikke bære tung sekk på grunn av skuldrene og etter tre måneder sittende på ratata så har jeg ikke trente bein til det heller. Å sykle er noe jeg aldri hadde forestilt meg ville bli aktuelt, men så feil kan jeg ta. Det blir å gjøre det beste ut av situasjonen og turen min skal jo være en god opplevelse. Så selv om det ikke blir det samme som å padle så fortsetter jeg på to hjul. Med meg på “laget” har jeg Sykkelhuset Bodø og sykkelmerket Specialized (Sirrus Sport). Jeg har med hjelp fra Bengt Jensen og Stians Sport fått gunstige priser på en lovende hybridsykkel, fult utrustet. Tusen takk for “medlidenheten” til en fisk som har havnet på land. Jeg setter utrolig stor pris på den hjelpen dere har gitt!

Ellers så har webmaster Bjarte Minde på rekordtid og med stor innsats fikset på designet til vannblemmer.no. Takk skal du ha, du har jo ikke “nei” i ditt vokabular! Det ligger også ute en ny side i menylinjen hvor utstyrsinterresterte etter hvert skal få noe å riste på hodet over. Håper dere fortsatt vil følge med på turen videre selv om det blir i et annet element. Jeg tror uansett jeg vil få mange gode opplevelser å skrive hjem om i tiden som kommer!

Ingen vannblemmer og der de vil komme fra nå av får ikke dere se!

(bilde av sykkelen kommer på tirsdag)