Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Tromsø by

torsdag 14. august 2008

I går kveld (tirsdag) kom jeg frem til byen som forhåpentligvis skal arrangere vinterOL i 2018, -Tromsø. Lofotlandet er passert og for de som måtte lure så er det absolutt ingen nedtur å komme til Senjaøya, kontrastene er om mulig enda større etter min mening. Etter 13 mil på setet rullet jeg inn i garasjen til min gode venn Dag Erik Asdahl med familien Ingrid og lille Sigurd. Dag Erik er en fantastisk god mann som for en uke siden flyttet fra Oslo til denne byen i nord for å jobbe som lærer ved Fjellheim Bibelskole. Tross mye forberedelser til undervisningen og innflyttingssjau var det ikke spørsmål om de hadde tid til å ta imot en skjeggete sykkelboms. Etter en god kvelds med nybakte rundstykker og godt selskap bar det rett til sengs, dagens etappe hadde tatt på.

Jeg er alltid spent på hvordan knærne fungerer når jeg våkner. Har jeg presset den for hardt dagen i forveien eller er de i godlaget og vil samarbeide uten for mye smerter? Dersom jeg kan sykle litt lenger hver dag uten å få noen «tilbakefall» er jeg fornøyd, da er jeg i det minste på rett kurs. Jeg tror også at det har vert lurt å velge kystruten nå i begynnelsen da jeg har sluppet unna de store klatreetappene og den ekstra belastningen det ville medført. Og når jeg våknet i dag var jeg fornøyd!

En annen grunn til at jeg har valgt kystruten var at jeg hadde veldig lyst til å møte en av mine engasjerte sponsorer i «levende live». Grunnet geografien har kontakten min med Bjørn Eines (Bjørns Kajakk) vert over telefon eller e-post. Han har hele veien stilt seg til disposisjon dersom jeg kunne trenge noe og det tok ikke lang tid før jeg visste at jeg hadde med en kar å gjøre som virkelig brenner for sporten. Så i dag fikk jeg besøke han i lagerlokalet hvor han driver foretningen sin fra og for et fantastisk lokale! Bombesikkert og greit ligger kajakkene og alt utstyret godt bevari inne i en liten (tror jeg) fjellhall like over Ishavskatedralen. Det er et lokale enhver motorsykkelbande drømmer om. Bjørn var i sitt vanlige rause hjørne, så etter en god prat om ekspedisjoner, utstyr og litt friluftsfilosofi var sekken full av godsaker i form av mat, lue og en splitter ny LOKI-jakke (softchell) som jeg siklet etter. Det kan høres ut som typisk «sponsor- smisk» men jeg er virkelig glad jeg har Bjørn med på laget (det vises også med støtten jeg fikk da jeg måtte skifte fremkomstmiddel). Han er en mann som vet hva han driver med og en som har gode råd å komme med.

I morgen bærer det videre på ferden og det som slår meg nå når jeg sitter her og skriver er at gleden og motivasjonen til å oppleve mer er like stor som da jeg startet. Selv om jeg ser frem til å komme hjem til venner, familie og ikke minst min RM så er jeg på ingen måter mett på opplevelser. Livet borte fra jobb, skole, media og den trygge hverdagskarusellen er ikke å forrakte. Jeg savner ikke forsiden på VG eller Se og Hør og så lenge Brann fortsetter å tape fotballkamper så skal jeg nok klare å leve uten Bergens Tidene også. Jeg hører forresten at det er en krig på gang?
Dersom du skulle vere i tvil så er det fint å leve i en hverdag uten å hele tiden bli minnet om at folk fortsetter å drepe hverandre.
Dra på tur…

Her er noen bilder fra dagene på sykkel

4 tilbakemeldinger på “Tromsø by”

  1. Bjarte M sier:

    Fantastiske bilder, som vanlig! Jeg får ikke mindre lyst til å dra på tur i den landsdelen etter en sånn dose. Skjegget begynner å komme seg, ser jeg. Har du veiet sykkelen? Hva har du sendt hjem som du angret på, eller omvendt?

  2. Toffer sier:

    hvor er sykkelshortsen??!

  3. Robert Løken sier:

    Haha – utrolig bra kommentar på dette med at du ikke har noe kontakt med media – fortsett å lev lykkelig uvitende!!! :o)

    Nå har jeg nettopp blitt ferdig med å pakke ut alt fra rekkehuset, og starter på Kinesisk opplæring forut for turen.

    Ønsker deg masse flere gode opplevelser med natur og mennesker! Det er veldig fint å se bildene dine.

  4. Dag Erik sier:

    Jeg har sett den. Sykkelshortsen altså. Den hang da for seg selv på tørkesnora etter en etterlengtet og nødvendig vask. Men tatt i betraktning hvor godt den tok seg ut alene, er det bare å leve i forventning til bildene av eieren iført dette røde og (svært) tettsittende tøystykket gjør sin entré på vannblemmer.no. Herved er oppfordringen gitt, Morten! Og forøvrig: Takk for et kjempetrivelig besøk, og velkommen igjen i kajakk neste år:)