Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Og jeg som tenkte det bare var å kjøre på! Jeg fikk en ny erfaring da jeg satte meg på setet på torsdagen. Jeg hadde tullet med at beina hadde blitt til sugerør uten å faktisk tenke å starte rolig. Etter en ussel mil lengtet blikket etter å se det forløsende synet av en campingplass. Der var det stopp. Lårene og min bedre halvdel (bakdel) var det ingenting i veien med men enn hvor hypokondrisk jeg begynner å høres ut så var det kneet i den venstre foten (som jeg har nevnt om tidligere) som nektet å sammarbeide. Vel for å gjøre den historien kortere så ble jeg godt kjent med kulturtilbudene i Svolvær by. Jeg har i to dager hiket til og fra sentrum for å besøke gallerier, kino, krigsminnemuseum, isskulpturene i Magic Ice og atter kino.

Joda, jeg har fullt den kvoten for en stund nå. Men at nordnorge leverer sakene er sikkert og visst. I dag kom jeg meg endelig videre noen mil. Ved endemålet for dagen, Sortland fikk jeg meg et humoristisk syn! Et knall blått hus dukket opp, og så ett til, og et til. Hele byen var farget av blå hus! Det er sikkert mange av dere lesere som viste at Sortland på slutten av 90-tallet besluttet å bli “den blå byen” men det visste ikke jeg. Da jeg hadde sett mange nok blå bygninger måtte jeg finne ut hva dette var. Jeg stoppet det første paret jeg møtte langs veien og spurte på min fine bergendialekt “Ka e greien med alt dette blå?”. Etter en kort forklaring ble samtalen avsluttet med ordene “var det alt?” etterfulgt av hevede øyenbryn. Jaja. Den som ikke spør får ikke vite. Noen minutter etterpå kom en liten gammel dame gående langs fortauet og hva gikk hun kledd i? Hvitt skjørt og en knall blå jakke. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen av å forevige henne med kameralinsen med de blå bygningene i bakgrunnen men først måtte jeg jo spørre om lov. Damen var svært hyggelig og pratsom og det var ikke spor av hevede øyenbryn å finne men overraskelsen var stor da hun fortalte at hun egentlig ikke likte de blå husene. Det er mange kjekke opplevelser i løpet av en dag og det å ta kontakt med folk er ganske essensielt når en reiser alene. Jeg har minneboksen full av artige skruer jeg har møtt på veien. Desverre har mobilen vert uten strøm, så de fleste bilder ligger på fotokamera til jeg får tak i en datamaskin. Her er nå et fra krigsminnemuseumet. Adolf Hitler hadde en ting for snøhvitfilmen til Disney. Denne dvergen har han malt selv.