Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Arkiv for august 2008

Fremme!

tirsdag 19. august 2008


111 dager 1 time og 7 minutter etter jeg startet ved Lindesnes er jeg her, på nordkapp. Vemodig og herlig på en gang. Men jeg har klart det, om enn på en annen måte enn planlagt! Og ja, jeg skal tilbake..
Fyldig referat kommer senere.

48 kommentarer »

Nordkapp i morgen?!

mandag 18. august 2008

Med over 100km i dag begynner jeg å komme farlig nært målet. Mye av tankevirksomheten går nå på å forberede meg mentalt på at eventyret snart er over. Det høres sikkert rart ut å måtte «forberede» seg på en normal hverdag men etter 110 dager på tur er det nettop turlivet som er en hverdag. Alt av rutiner i å sette og rive leir, møte mennesker jeg aldri har truffet eller kommer til å treffe igjen. Det og ikke minst det å åpne teltduken hver dag uten anelse om hva jeg kommer til å se i dag vil bli et stort savn.

Men nye turer kommer og har all grunn til å smile i dag! Min kjære har holdt ut og vert tålmodig og snart skal jeg se henne igjen! Det er 128 km som gjenstår og om alt går som det skal så står mitt lille telt på det store platået i morgen kveld. Sprøtt å tenke på! På snarlig gjenhør..

2 kommentarer »

Sameland

søndag 17. august 2008

Nå har jeg kommet til Norges nittende og mitt siste fylke på turen. Finnmarken er ekte sameland med mye ekte villmark og det merkes. Jeg har sekken full av tørket reinkjøtt, et lite reinskinn som hodepute og i dag fikk jeg kjøpt skikkelig gode ullkagger til en fjærdedel av prisen i butikk, de skal bli gode å ha til vinteren. Temperaturen er akkurat passe til å sykle i. 15 grader er ikke til å klage på da jeg blir mer enn varm nok, spesiellt i motbakkene. Når jeg skriver dette er jeg ca en mil nord for Alta. Det begynner å gå opp for meg at det ikke er lenge igjen av turen min. Høsten er i anmarsj og jeg har bare 240 kilometer igjen. Men først skal jeg nyte de siste dagene og de skal nytes i fulle drag. I morgen venter fjellet!

4 kommentarer »

Skjegg og sykkelshorts

fredag 15. august 2008

Da var tromsø forbi og jeg kan bare si takk til alle som gav meg mat og sånn. Etter noen timer på sykkelen og to ferger (ny dagsrekord!) har jeg nå funnet roen i Olderdalen. Var en fin og flat fotballbane med nyklippet gress her og ingen spiller vel fotball om natten? En god teltplass med andre ord. Jeg har registrert at sterke krefter vil ha meg avfotografert i denne nye sykkelshortsen min men da må jeg bare si; -har du noen gang sett lars monsen i sykkelshorts? Jeg prøver jo å bli han så da kan jeg desverre ikke stille opp på sånt selv om jeg faktisk har så lyst at det gjør vondt. Beklager det! Det ser forresten veldig komisk ut med helskjegg og sykkeldrakt. Det er liksom noe som skurrer. Men nok om det. Det blir heller ikke noe annet bilde på dere i dag da det mest eksotiske en søring såg langs veien var et bilslikt på samisk. Regn og lavt skydekke gjorde dagen til en helt ok frakteetappe men ikke noe spesielt mer. Sånne dager må en også ta. Nå er det soveposen på meg. Den er varm og tørr… hmm.. men lukter vel ikke akkurat blomster lenger. God natt!

1 kommentar »

Tromsø by

torsdag 14. august 2008

I går kveld (tirsdag) kom jeg frem til byen som forhåpentligvis skal arrangere vinterOL i 2018, -Tromsø. Lofotlandet er passert og for de som måtte lure så er det absolutt ingen nedtur å komme til Senjaøya, kontrastene er om mulig enda større etter min mening. Etter 13 mil på setet rullet jeg inn i garasjen til min gode venn Dag Erik Asdahl med familien Ingrid og lille Sigurd. Dag Erik er en fantastisk god mann som for en uke siden flyttet fra Oslo til denne byen i nord for å jobbe som lærer ved Fjellheim Bibelskole. Tross mye forberedelser til undervisningen og innflyttingssjau var det ikke spørsmål om de hadde tid til å ta imot en skjeggete sykkelboms. Etter en god kvelds med nybakte rundstykker og godt selskap bar det rett til sengs, dagens etappe hadde tatt på.

Jeg er alltid spent på hvordan knærne fungerer når jeg våkner. Har jeg presset den for hardt dagen i forveien eller er de i godlaget og vil samarbeide uten for mye smerter? Dersom jeg kan sykle litt lenger hver dag uten å få noen «tilbakefall» er jeg fornøyd, da er jeg i det minste på rett kurs. Jeg tror også at det har vert lurt å velge kystruten nå i begynnelsen da jeg har sluppet unna de store klatreetappene og den ekstra belastningen det ville medført. Og når jeg våknet i dag var jeg fornøyd!

En annen grunn til at jeg har valgt kystruten var at jeg hadde veldig lyst til å møte en av mine engasjerte sponsorer i «levende live». Grunnet geografien har kontakten min med Bjørn Eines (Bjørns Kajakk) vert over telefon eller e-post. Han har hele veien stilt seg til disposisjon dersom jeg kunne trenge noe og det tok ikke lang tid før jeg visste at jeg hadde med en kar å gjøre som virkelig brenner for sporten. Så i dag fikk jeg besøke han i lagerlokalet hvor han driver foretningen sin fra og for et fantastisk lokale! Bombesikkert og greit ligger kajakkene og alt utstyret godt bevari inne i en liten (tror jeg) fjellhall like over Ishavskatedralen. Det er et lokale enhver motorsykkelbande drømmer om. Bjørn var i sitt vanlige rause hjørne, så etter en god prat om ekspedisjoner, utstyr og litt friluftsfilosofi var sekken full av godsaker i form av mat, lue og en splitter ny LOKI-jakke (softchell) som jeg siklet etter. Det kan høres ut som typisk «sponsor- smisk» men jeg er virkelig glad jeg har Bjørn med på laget (det vises også med støtten jeg fikk da jeg måtte skifte fremkomstmiddel). Han er en mann som vet hva han driver med og en som har gode råd å komme med.

I morgen bærer det videre på ferden og det som slår meg nå når jeg sitter her og skriver er at gleden og motivasjonen til å oppleve mer er like stor som da jeg startet. Selv om jeg ser frem til å komme hjem til venner, familie og ikke minst min RM så er jeg på ingen måter mett på opplevelser. Livet borte fra jobb, skole, media og den trygge hverdagskarusellen er ikke å forrakte. Jeg savner ikke forsiden på VG eller Se og Hør og så lenge Brann fortsetter å tape fotballkamper så skal jeg nok klare å leve uten Bergens Tidene også. Jeg hører forresten at det er en krig på gang?
Dersom du skulle vere i tvil så er det fint å leve i en hverdag uten å hele tiden bli minnet om at folk fortsetter å drepe hverandre.
Dra på tur…

Her er noen bilder fra dagene på sykkel

4 kommentarer »