Bodø
Tuesday 29. July 2008
Etter det forrige innlegget gikk jeg tom for alt som heter batteri og strøm til det meste av elektroniske instrumenter. I Brønnøysund fylte jeg opp alle batterier og normalt sett skulle det fint holde helt til Bodø hvor jeg er nå. At de fire batteriene til Macèn tok slutt er forståelig men jeg har med hele 8 (!) batterier til “brukstelefonen” og tre til reservetelefonen og av en merkelig grunn bestemte hovedtelefonen seg for å tømme alle batterier jeg satte i. Jeg måtte ha den geniale HandyPower (hm.. skjult reklame?) for å kunne prate i telefonen i det hele tatt. Det er dog fristende å si at det var litt herlig å slippe all denne teknikken for noen dager..
Uansett så må den siste uken oppsummeres for dere lesere og grunnet sene nattetimer nå så blir jeg nødt til å ta det i kjappe hovedtrekk:
Den nordre del av helgeland har bydd på leirplasser så fine at de har overgått hverandre for hvert nye sted jeg kom til. Kan tenke meg at det høres ut som om alt er bare supert med denne turen min og når det gjelder leirplasser så er det faktisk tilfelle. Jeg har også vert nødt for å slappe av ganske mye i det siste og “hviledagene” har blitt benyttet til ymse aktiviteter hvor høydepunktet kom da jeg skulle bestige fjellet på Kunna (650m ca) helt nord på Helgeland. Det ble snarere en klatretur enn fjellvandring da toppen viste seg å være ganske så hard å bestige. Jeg gikk opp på vestsiden og fikk meg en overraskelse da jeg halvveis oppe i uren gikk på selveste kongen, -skogens konge altså. 
Og for en klatremester! Det var riktignok et ungdyr jeg gikk på men jeg hadde aldri forventet å finne Elg på et sånt sted. Den var nok like forskrekket over å treffe på meg der oppe så etter noen lange sekunder hvor vi på 15 meters avstand sto og stirret på hverandre var det takk og farvel. Ellers har det vert møte med mange fine mennesker og dyr hvor de to siste dagene dessverre ikke kan dokumenteres i bilder (tomt batteri der og, ja).
Forøvrig er ikke alt helt supert når det gjelder kroppen min. Det har vert mange hviledager og været er ikke det som i hovedsak har stoppet meg. De to siste ukene har jeg kjent på litt smerter i skuldrene (den venstre spesielt) og selv om jeg er fast bestemt på å fortsette har jeg besluttet å ta meg en tur til medisinmannen her i Bodø. Lofoten står for døren og eventyreren i meg har ventet lenge på dette som jeg hele veien har sett på som rosinen i pølsa. Endelig er det min tur til å kunne oppleve denne spesielle utveksten på norgeskartet. Jeg satser på å få utskrevet noen drops som kan hjelpe meg videre på ferden nordover. Jeg bor også for tiden hos noen fantastiske, gjestfrie og engasjerende venner av mine foreldre, -Britt og Olav Torsvik, noe som betyr varm dyne og den sjeldne luksus av reint sengetøy! Det var heller ikke vondt å ta den første dusjen på over to uker… Nå er det seint og jeg må sove.
På snarlig gjenhør! Schalabais…
