Søndagspadling på en lørdag
Saturday 12. July 2008
I dag ble det ikke lange etappen etter at lyn og torden jaget meg inn til en ypperlig leirplass som jeg ikke kunne takke nei til. Jeg har på Redningsselskapets oppfordring valgt å gå opp gjennom Årsetfjorden i stede for å gå på utsiden. Og man hører vel etter når Selskapet taler? Det er uansett ikke lange omveien og sjansen for mindre vind viste seg å være tilfelle. I tillegg får jeg padlet igjennom en smal passasje på midten av fjorden og det er sånt jeg liker!
Det er for tidlig å komme med noen dom over den nye GPSen men jeg kan i hvert fall si at det er fantastisk og ha en større skjerm å navigere etter. Jeg regner med å bruke den flittig i området jeg nå skal inn i (blant de tusen øyer) og det er knyttet stor spenning til hvordan min nye kamerat vil takle omfattende bruk. Uansett er jeg ikke avhengig av å ha den fremme hele tiden. Det går fint an å navigere etter kart og kompass men det er en stor fordel når jeg vil se nærmere på ting og når jeg er i stuss på om jeg kommer meg igjennom en smal passasje.
Jeg har underveis ofte fått spørsmål om hvordan det går med kroppen min. Om det verker eller om alt fungerer som det skal. Til det har jeg svart at alt er tipp topp! Jeg har tidligere aldri vert plaget med noe senebetennelse eller muskelsmerter i overkroppen av noe slag og er veldig takknemlig for det. Nå begynner vel du (som leser) å tenke at: “- Her kommer det! -Han er finito!”. Og til det kan jeg svare at det er jeg så absolutt ikke! Jeg har tidenes tur, har vert forsiktig og tatt vare på kroppen hele veien så jeg er absolutt ikke finito. Men etter å ha padlet over hundre mil i konstant motvind (og den har enormt mye å si) begynner kroppen nå å si ifra. Jeg fortsetter som vanlig men jeg er redd jeg ikke får økt så mye i dagsetappene som jeg hadde håpet på. Det er så mye som jeg gleder meg til lenger nord og motivasjon har alltid ligget i å få se og oppleve det kontrastrike Nordnorge fra sjøveien. Jeg får lytte til kroppen og satser på at det lille jeg kjenner er snart et forbigått stadium. Jeg velger også å være åpen om slike ting til dere og forteller den fulle sannheten. Så når jeg sier at det er ikke er noen store smerter jeg kjenner til så er det ikke det.
Ellers kan jeg meddele at det blir mer snakk om utstyr i tiden fremmover. Det er mange som har skrevet e-post til og spurt om ting de lurer på når det gjelder utstyr. Jeg vet at det også er mange padlere innom siden min med ønske om mer utstyrstoff og det er et ønske som jeg gjerne oppfyller. Til nå har det ikke vert mye snakk om utstyr men det er fordi jeg ikke har villet uttale meg om det før jeg har fått prøvd det grundig og har tilstrekkelig grunnlag for å gi noen dom over det. Tanken er at jeg etter hvert skal lage en egen side hvor det blir mer oversiktlig og enkelt for de interesserte å finne frem til det de ønsker å lese om. Dette kan for øvrig ta litt tid og det er heller ikke sikkert det kommer opp før etter at turen er ferdig.
Ved siden av kommentarer synes jeg det er knallkjekt å få e-post fra kjente og spesielt ukjente og nye lesere. Det er mange som skriver oppmuntrende og inspirerende mailer og jeg prøver så godt jeg kan å svare på de fleste. Dersom det er ting dere lurer på som dere ikke vil ta opp i plenum er det bare å gå inn på “ta kontakt” siden å skrive til meg!
Legger ved et bilde fra i dag. Som dere ser har jeg nå fått en kompanjong jeg kan snakke med. “Ragna” er ei skikkelig trollkjerring men er stort sett enig i det meste jeg sier! Og ja, det har begynt å rable for meg!
