Rapport fra Svinøya
Friday 11. July 2008
Etter forrige innlegg la jeg neste dag (onsdag) kursen mot Rørvik by og gledet meg til å få fingrene i forsendelsen som låg og ventet på meg på Spar Ottersøy. Da jeg kom frem på kvelden ringte jeg til butikken som jeg en uke tidligere hadde avtalt at skulle ta imot de tre pakkene som jeg måtte få ettersendt. En av pakkene var brev (regninger) som kom hjemmefra og de to andre var det nye liggeunderlaget og GPSen som tok kvelden for drøyt en uke siden. Men å få tak i pakkene skulle vise seg å ikke være så enkelt allikevel. Først fikk jeg vite at det ikke var kommet noe som helst, men etter å ha tryglet om at de måtte se bedre etter dukket den ene pakken opp men det var alt, sa butikksjefen. Litt mer trygling og en til pakke dukket opp før han til slutt var overbevist om at de ikke hadde fått inn noe mer til meg. Vel, med to av tre pakker var det ikke noe poeng i å dra til butikken denne dagen. Jeg fikk heller ta turen innom neste dag.
Så sant, så gjort. Neste dag var tok jeg turen opp til butikken klokken halv ti og igjen ble jeg møtt med den samme beskjeden -Vi har ikke noe til deg. Siden det var et nytt skift om morningen måtte jeg gjennom samme prosedyre som kvelden før og denne gangen håpet jeg at de ville finne den tredje pakken, men nei. Det var den nye GPSen som manglet og etter at jeg fikk sporet pakken og ringt mange nummer kom jeg endelig i kontakt med post-dama som hadde pakken i bilen sin. Jeg tilbrakte mange timer på Spar Ottersøy før jeg til slutt kunne gå ned til havnen for å trykke litt på den nye GPS (Magellan Triton 2000).
Jeg hadde flere ærend og gjøre før jeg kunne dra videre og nå måtte jeg over fjorden til Rørvik sentrum for å handle kart. Jeg tok det for en selvfølge at jeg kunne kjøpe kart i Rørvik og det trengtes nå. Jeg har klart meg fint på Cappelens Bilkart i målestokk 1:325 000 og sammen med GPS er jeg godt hjelpen. Sånne kart er jo standard på alle bensinstasjoner og bokhandlere… bortsett fra i Rørvik! Det var ikke snakk om å få tak i brukbare kart noen steder og etter to timer med trasking måtte jeg komme opp med en ny plan. Jeg måtte få tak i noen som hadde internett og printer slik at jeg kunne skrive ut noen få oversiktskart frem til Brønnøysund (jeg får prøve på nytt der), og som medlem i Redningsselskapet viste jeg at de holdt til en skøyte i Rørvik havn. Som tenkt, så gjort! 
Jeg troppet opp på båten og ble møtt av imøtekommende redningsmenn. Der fikk jeg printet ut brukbare kart til Brønnøy og slått av en god prat. En time senere satt jeg i “byssa” med kaffe i den ene hånden og en vaffel i den andre. En veldig hyggelig og hjelpsom gjeng som holder til på båten som Mette Marit døpte for fem år siden, Harald V. Jeg fikk tips om en idyllisk liten øy jeg kunne campe på og tilbud om en eventuell frakt av kajakk tilbake til Bergen ved turens slutt. Fantastisk!
Som det ofte blir når jeg tar turen innom en by måtte jeg selvfølgelig ha meg en cheeseburger før jeg tok åren fatt og padlet meg ut for å finne campen min. Burgeren kjøpte jeg på en Mix-kiosk som også hadde et varesortiment litt utenom det vanlige. Dersom du er i traktene og trenger en elgitar eller en klassisk gitar for den slags skyld er det bare å ta turen innom Mixèn!
I dag våknet jeg til hvite bølger og kuling i kastene (imot ja). Ikke noen vits i å stresse av gårde når jeg ikke får noe betydelig fremdrift og ville bare stresset skuldrene unødvendig. Da blir jeg heller het på min lille øy og slår i hel litt tid med å fiske, lese, skrive, ta bilder og prate med de likesinnede naboene her på øya. I morgen er det heldigvis meldt bedre vær så da er planen å komme seg et hakk nærmere nye kart!
Ohoi…
