Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

«-Ah soh! Eine große dorsk!» utbryter han, oppriktig engasjert over bildet han får se av en torsk jeg har fisket på turen. Han gir meg et smil som avslører en tanngard full av edelt metall før han med en brummende, dyp stemme utbryter han -Meira bilden!
Det går litt på tysk og litt på norsk og kommunikasjonen er ikke den beste men jeg trives godt i denne gamle mannens selskap. Edmund er prototypen på den ekte bobilturisten men han har en merittliste som forbauser meg veldig. I over tretti år har han hver eneste sommer kommet til Norge for å tilbringe sommeren sammen med sin hustru, Ingrid. Bobilen og campingvogn på hengeren har mange mil på tripptelleren men om sommeren blir det få. De vender nemlig tilbake til den samme campingplassen hvert år og da blir de på Holmen camping i fire måneder før de vender hjem igjen ut på høsten. Ja, de har til og med kjøpt en egen båt som de bare lar overvintre i Norge siden de kommer tilbake neste år. Fantastisk!
Det tok ikke mange sekundene fra jeg kom inn på stranden ved campingplassen før jeg sto med en kopp kaffe i hånden. Hansi, en annen tysker som også tilbringer sommeren på denne spesielle plassen, prater kun tysk og jeg har åpenbare problemer med å forstå han, men jeg er takknemlig og prøver å vise det.
Etter at jeg skrev det forrige innlegget prøvde jeg å få meg noe søvn før jeg etter planen skulle stå opp klokken fire på natten for å benytte meg av lite vind. Det gikk ikke helt etter planen. Jeg la meg bare på svaberget og søvnen kunne jeg se langt etter, så da klokken var ett på natten var jeg lei av å vente og tok åren fatt. Jeg var ganske trøtt der jeg padlet av gårde men forholdene var svært gode, noe som gjorde det hele forsvarlig. Jeg passerte grensen til Nord-Trøndelag og klokken ti om morningen sto jeg altså med kaffe i hånden og smilende tyskere rundt meg på alle kanter. Jeg var stuptrøtt og grunnen til at jeg søkte til campingplassen var det faktum at jeg ville ha en innendørs seng. Det å slå opp teltet i solsteiken så tidlig på dagen var et håpløst prosjekt og jeg tenkte at på en liten, bortgjemt plass som denne campen låg på ville jeg få meg en liten hytte til en overkommelig pris.
Det stemte også, hytten hadde en beskjeden standard og det passet meg perfekt! Etter å ha levd i et telt i to måneder er «beskjeden standard» som femstjernes for meg. Alt av praktiske ting er så mye lettere å få gjort i sivilisasjonen og selv om kroppen ville ha søvn måtte jeg utnytte situasjonen.
Før jeg kunne legge meg måtte jeg bare ha mat, dusje, vaske klær, lade batterier, vaske kajakken, gå over alt utstyret, polere kajakken (!), fikse småting, gå på butikken, oppdatere meg på nyheter… osv.. Klokken var ble faktisk ett på natten igjen før jeg la meg til å sove og da var jeg bare åtte timer unna å ha vert våken i to døgn med mye fysisk aktivitet.
Neste dag (mandag) var det opp klokken halv ti for å rekke postmannen som kom nedom campingen for å ta med en pakke fra meg. Kvelden før hadde jeg nemlig gått over alt utstyret og sortert bort alt det som ikke var høyst nødvendig og som jeg kunne sende hjem igjen. Og etter å ha kastet en del rask sto jeg igjen med en pakkpose på seks kilo som skulle sendes. Denne posen måtte jeg altså få levert på formiddagen når postmanne kom, men først måtte jeg på do!.. og så måtte jeg på do en gang til før han kom.. og en gang til… Magesjau! Noe sa meg at det var vannet og muligens grunnet en vanntank som ikke hadde blitt vasket en eneste gang på turen som var grunnen. Jeg hadde fått ettersendt en ny drikkeslange til vannbagen og nå var det på tide å fiske den frem. Det ble mange do-besøk denne formiddagen og jeg såg for meg med skrekk og gru hvordan det ville gå når jeg skulle sitte i timevis i kajakksetet. Valget ble enkelt, jeg skulle være en campingturist en dag til. Var det slik det startet for Edmund og Hansi også, mon tro?

Det ble en hyggelig kveld sammen med mine nye venner og før jeg dro i dag hadde jeg fått meg en adresse med tilbud om gratis overnatting i Düsseldorf!
Nå er jeg der kartet viser (har det ikke foran meg nå) og har hatt en fin dag på sjøen. Motvind i dag også men jeg er så vandt til det nå at jeg tar det som normalt å være. Nok et forlis er passert og jeg begynner å få en del bilder av skipsvrak i samlingen min nå. Jeg har en følelse av at webmaster Bjarte setter pris på sånne bilder så her kommer dagens vrak!

Bilde #1-2: Til Bjarte

Bilde #3-5: Jeg begynner å merke stor forskjell på flo og fjære (mye bæring)

Bilde#6: Nyvasket og glinsende nypolert kajakk. «Fordi den fortjener det»

← Forrige Neste →

..123456..

Auf Widersen!