Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Etter en times padling i sterk motvind og laber fremgang fant jeg veien inn til Mostervik for å vente på bedre tider. Når jeg bikker under 5 kilometer i timen er det bortkastet energi å fortsette og dermed like greit å gå i land. Her fikk jeg komme inn i hytten til Ann Kristin og Roger Hepsø som tilbringer sommerferien sin på denne idylliske plassen. Det er mange tyske turister som er på sjøen for å fiske og fra her jeg sitter nå kan jeg se rett ut på stedet hvor det i mai omkom fire stykker da båten de var i kantret. Spesielt å høre DDE på radioen nå med en tekst som går: “æ har it sagt at æ stille storjmen”, og tenke på hvilket drama som utspilte seg en liten kilometer fra hvor jeg sitter nå.

Jeg er spent på hvor lang tid det vil ta før det roer seg ned og jeg kommer meg videre men foreløpig gjør det ingen ting at jeg får ladet litt batteriene, både elektriske og fysiske, samt skrevet litt til dere. Oppvartningen er det heller ingen ting å si på av herr og fru Hepsø, kaffien er i min høyre hånd og noen småkjeks like ved! For de som mener at nordmenn er et er kaldt folkeslag må jeg bare anbefale at de kommer seg litt mer ut og får erfare vennligheten som faktisk er toneangivende for kysten vår.

(Litt om utstyr)
I dag er det lørdag og tre dager siden sist innlegg. For å gi et lite tilbakeblikk på de siste dagene er kan det nevnes at torsdagen gikk for det meste med til å ordne administrative saker og ting. Det har seg nemlig sånn at utstyret ikke alltid viser seg å holde mål. Som mange vet fikk jeg handlet meg et svært behagelig, praktisk, funksjonellt og ikke minst dyrt liggeunderlag da jeg var i Ålesund. Jeg var svært fornøyd de to første ukene hvor jeg blant annet ble imponert over slitestyrken da jeg låg direkte på rurbelagt berg halvveis ut i en dam og sov som en stein. Men så skjedde det som ikke skulle skje. Underlaget er fylt med små dun-fjær for å øke isolasjonsevnen. Denne dunen er kapslet inn i egne “kammer” som er skilt fra ventilen som slipper ut og inn luften. Og da jeg på mandag (nøyaktig to uker etter kjøpet) låg og hørte på måseskrik var det en merkelig lyd som blandet seg inn. Limen som holder dun-kamrene og ventilene adskildt begynte å slippe taket og det tok ikke lang tid før alle kamrene var åpne, noe som resulterte i at da jeg om morgenen skulle slippe ut luften sa det “flopp” og ventilene var tettet av dun. Mellom en halv time og tre kvarter senere hadde jeg klart å presse nok luft ut av ventilene til at jeg kunne pakke underlaget sammen. Det er ikke godt nok for et av de dyreste liggeunderlag på markedet. En ripe i den ellers då fine lakken til Exped (se utstyrsliste)…
Så da gikk det litt tid med til å finne et postkontor i Rørvik som kunne ta i mot det nye underlaget og holde det igjen til jeg kommer og henter det.
Det samme gjelder GPS`n som dessverre også tok kvelden da jeg var kommet like nord for Kristiansund. Magellan er kjent for å ha solide håndholdte GPSer og brukes av mang en friluftsmann i vår vakre natur. Triton er en ny serie av året og har mange forbedringer i forhold til eldre modeller med bl.a. bedre skjerm, mer brukervennlig (en trenger ikke åpne manualen) og ikke minst raskere prosessor. Jeg har vert meget fornøyd de gangene jeg har vert i tvil om ruten og har kunnet navigere etter den men nå har det altså svartnet helt for den. Jeg har heldigvis en i reserve og den er kjent som et solid verktøy som har vert på markedet lenge. Triton 500 som jeg til nå har brukt blir byttet ut med den større og dyrere Triton 2000. Jeg gleder meg til en større skjerm og enda flere kjekke løsninger som f. eks at jeg kan ta bilde med den og det legges automatisk til med referanse til hvor bildet er tatt. Ellers kan det jo være greit med mp3-spiller når iPoden tar lengre tid å få fikset enn først antatt. Jeg får også levert den nye GPS`n i Rørvik og takker både Platou og Belamarin for god og rask service! Det skal også sies at Triton 500 selger godt og den eneste personen de har registrert reklamasjon hos er meg..

Torsdag ja. Jeg brukte som sagt litt tid på å få ordnet litt praktiske ting den dagen. En annen ting var at jeg trengte å gå på butikken. Vallersund låg to kilometer lenger sør for leirplassen min og siden jeg ikke visste om noen andre butikker så bar det for andre gang på turen sørover. Jer ble det innkjøp av middag, enda mer sjokolade, flått-fjerner og tørrmelk. Det vil si, de hadde ikke tørrmelk men jeg fant NAN2 – morsmelkerstatning for større barn, og siden jeg ofte blir kalt for et større barn så passet det godt. Nå spiser jeg altså to måltider om dagen basert på morsmelk! Herlig!

Fredagen startet som torsdagen, -veldig hett! Da jeg begynte å padle viste gradestokken 30+ og eneste plagg på kroppen var kortbukse og padlevest. Det føltes som om jeg var i Syden og ikke i midtnorge men da jeg hoppet uti for å ta en forfriskende dukkert ble jeg minnet på at jeg var akkurat der jeg var. Jeg startet altså min tredje måned med mitt tredje bad for turen, så nå er det unnagjort. Nå kan jeg bare vente til august før jeg må følge opp med den kalde “trenden”. Det er jo ingen som misliker kroppslukten min uansett! Eller?
Et av de stedene jeg passerte i går hadde nok et navn som føyer seg inn i rekken av merkelige stedsnavn som jeg har passert, nemlig “Utro”. Jeg torde ikke gå i land der…

Hender fri for vannblemmer, men ikke salt.