Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 37 og 38

Kvalitetssøvn i vente! Det siste døgnet har jeg virkelig fått erfare hvordan været kan forandre seg i løpet av få minutter og noe i meg er glad for at den erfaringen ikke lot vente på seg til jeg var startet på Stadlandet.

Jeg ligger for øyeblikket i teltet mitt og hører på trommingen av tunge dråper som faller på min bolig av nylon. Vinden har vert sterkere tidligere i dag men den er i følge lokale kilder ventet opp i kuling styrke om ikke mange timene. Det betyr enkelt og greit at det blitt en hviledag i dag, noe som passer bra siden det er søndag. Hva jeg kommer til å gjøre videre er usikkert men det er uaktuelt å gå rundt Stad i kuling og å padle inn til Eide er strengt tatt siste utvei. Jeg har veldig stor respekt for Stadlandet men jeg har utrolig lyst til å padle rundt den også. Vi får se…

Når det gjelder gårsdagen så startet den med at vertskapet mitt møtte meg med en tallerken full av påsmurte skiver og et glass melk. Fantastiske folk som vet å glede en enkel padlesjel med en skikkelig kvalitetsfrokost. Etter et par kopper kaffe og go`drøsen satte jeg kursen over Vågsfjorden, i retning Måløy. I det jeg vinket farvel til vertskapet på Gagnsøy fikk jeg øye på en stor sky ved Vemmålsvik og trodde, siden det var blå himmel, at her var det begynt å brenne. Men i det jeg rundet neset som sperret sikten ut mor havet såg jeg den egentlige grunnen. En stor sky med havdis var på vei innover fjorden og i et sånt tempo at jeg skrudde opp padlefrekvensen et par hakk. Jeg ville ikke risikere å ikke komme over den sterkt trafikkerte Vågsfjorden før tåka la seg som et teppe over meg. Det gikk akkurat og selv om det var forholdsvis rolig vind og lite bølger når jeg krysset viste det seg at «det lave skydekket» skulle inneholde noe annet. Plutselig dukket en redningskøyte opp på siden av meg og spurte om jeg ville ha selskap. Jeg takket men sa at om de skulle en annen vei enn mot Måløy eller var ute på oppdrag måtte de bare kjøre videre. De fortalte at de hadde samme mål som meg og siden det virket som om de ikke hadde noe imot å putre ved siden av meg innover var det i grunn greit. Selv om det var tungt å padle i sterk motvind og bølger var det utrolig artig å få prøvd seg litt når tryggheten selv låg og plasket femti meter unna.
Etter ca ½ time var vi kommet til Ulvesundet og like fort som tåken kom var den borte igjen. Jeg takket for følge og padlet meg inn til gjestebryggen og en god middag på Måløy.

← Forrige Neste →

..12345..

Klokken var fire da jeg la ut på andre etappe for dagen, en etappe som skulle vise seg å ta lengre tid enn forventet. For innen jeg hadde fått i meg maten var strømmen i Ulvesundet snudd, noe som gav meg følelsen av å padle i sirup. Grunnet vindretning og at solen var på vei mot nord reknet jeg med at havet ville legge seg innen jeg kom meg ut av sundet, og ganske riktig ble det en svært behagelig tur inn mot Barmen og Barmsundet. Etter å ha prøvd fiskelykken (som var resultatløs) fik jeg for andre gang øye på tåkedisen som var på full vei inn mot land og denne gangen såg jeg at det ikke var småtterier som kom innover. Hele Sildegapet var dekket av disen som kom innover fjorden i en fart som smittet over på meg. Det var begynt å bli kveld og jeg viste at dersom tåken kom før meg ville det bli vanskelig å finne leirplass på land også. Heldigvis ble jeg møtt av en hyggelig bonde som var på vei ut av Moldefjorden for å fiske men som også snudde i det han såg tåken. Han tilbød meg teltplass på jordet sitt og om jeg ville det sto naustet også til min disposisjon. Så etter en natt med sauer som ville hilse på ligger jeg fremdeles her ved Salt og koser meg, spent på hvordan teltet takler vinden som begynner å tilta nå..

Vannblemmer, nei. Slitne skuldre, tja…

Dag 35

Teltblogging fra Gangsøy (rett sør for Måløy). Noen kvelder blir det blogging i solnedgangen utenfor teltet men denne er definitivt ikke av de. Jeg har så langt på turen vert spart for de store myggplagene men da jeg trådte i land for en halvtime siden kom de i hopetall. Myggen, eller ”mjitt” som de heter her på øyen, var like gjestfrie som beboerne selv. Jeg ligger nemlig i hagen til er eldre ektepar som like godt inviterte meg inn på overnatting. Jeg takket pent nei til det men storsinnet var det likevel og tilby husrom til en skjeggete boms som kom rekende i fjæra i de seine timer. En ting som jeg har lyst til å forklare etter all denne gjestfriheten jeg har møtt så langt er at det faktisk er rein gjestfrihet jeg møter og ikke noe ”tvang”. Jeg forteller aldri folk jeg møter hva jeg driver med dersom de ikke spør men på kveldstid pleier jeg og forhøre meg med de lokale, grunneiere eller tilfeldige om de vet om en plass jeg kan få slå opp teltet. På denne måten har jeg blitt møtt meg en overveldende gjestfrihet og forhåpentligvis føler ingen at jeg har presset meg på. Det er også mange jeg slår av en prat med som jeg forlater uten at de vet hvor jeg skal eller kommer fra.

Jeg kom til å tenke på at i dag er det faktisk fem uker siden jeg startet fra Lindesnes. Sprøtt og tenke på at jeg har vert så pass lenge på tur når det bare føles som om jeg har vert på tur i to uker. Men det tar jeg som et godt tegn og jeg har da også hatt tidenes start når det kommer til været. 35 dager på tur og 35 dager med sol! Riktignok har det vert et par-tre regnbyger innimellom men solen har stort sett vist seg hver dag og det er ikke annet enn fantastisk! Eneste som kan være et minus med det er at det blir litt for lite søvn på meg når teltet ikke trenger mange minuttene på å nå 30+. Men her igjen har jeg egentlig bare meg selv å takke. Hadde jeg blitt flinkere til å komme meg tidlig til sengs så hadde jeg dratt mange fordeler ut av det. Men da hadde det ikke blitt så mye skriving til dere og det er tross alt dere jeg kan dele opplevelsene med. Kjekt med sånne turkamerater som uten diskusjon bare overlater alle avgjørelser til meg. :)

Jaja, for dere som følger med på kartet og som har en viss kjennskap til den norske kyst har dere sikkert sett hva jeg nærmer meg nå. Beryktede Stadlandet er ikke langt unna og mange lurer sikkert på hva jeg kommer til å gjøre der. Blir det padling eller blir det på med kajakktrallen? Det vet ikke jeg selv en gang. Men dersom jeg kommer meg til Selje i morgen er det ikke sikkert det blir noe innlegg her på blogen. Da tror jeg muligens jeg prioriterer søvn.

Ingen vannblemmer…
- Morten

PS: Jeg er spendt på om jeg får besøk av rev i kvel. Det er fem rev på denne lille øya og de to fastboende (84 og 92 år) har matet og dullet så mye med de at de har blitt husvant. Jeg holder ihvertfall maten «innendørs» i natt…

Dag 35

Etter en lykkelig, flåttfri natt la jeg i dag turen innom Florø sentrum for å gjøre noen ærend. Turen gikk via en kanal som jeg hadde blitt fortalt at skulle være veldig smal, så smal at den ikke viste på kartet mitt (kanskje fordi jeg har en smule stor målestokk på kartet). Og ved siden av Havhesten badeland fant jeg den og kunne nyte et par hundre meter i trange farvann, noe som gav meg lyst til å dra til Nederland og bare padle kanaler der en gang. I sentrum gikk tiden med handling, spasering, og middag samt en tur innom kontoret til redningsselskapet for å slå av en liten prat. Mannen jeg pratet med kunne også fortelle om en annen padler han hadde møtt som hadde vert ute for en fæl opplevelse. Vedkommende skulle padle vest-og sørnorge og hadde komt ut for så dårlig vær at han hadde nok med å holde seg stabil med årene. Problemet var at han hadde satt i radioen på øret (propper) før han skulle padle den dagen og da det etter hvert ble satt på en klassisk konsert, -noe som han hatet, hjalp det ikke hvor mye han vred, ristet og vrengte på hodet for å prøve å bli kvitt det, proppene ville ikke ut. Så ikke nok med at han kjempet for å holde seg flytende, men han var også tvunget til å pine seg gjennom en halvannen time med konsert av noe han ikke kunne fordra. Jeg lo godt da jeg hørte at dette var det verste denne padleren hadde opplevd på turen.

Som en altså kan se på kartet ble det ikke lange stukket i dag, men det gjør ingenting for jeg har fått meg et fint sted å campe på i kveld, borte fra folk, fe og ikke minst, -bråk. Selv om det er hyggelig å treffe nye mennesker hver dag merker jeg hvor mye jeg setter pris på det å være alene. Og det er godt for lenger nord i landet er det større avstand mellom folk, noe som betyr mer «ødemark». Jeg gleder meg!!

Ser du forresten selen som ligger og hviler seg? Det gjorde nemlig jeg i kvelssolen. Og lykkelig over å få festet øyeblikket på film padlet jeg nærmer får å hilse på det som skulle vise seg å være intet annet enn en stein… Naturfotografen på tokt igjen..

Dag 33 og 34

Etter denne dagen har naturfotografer tatt mange steg opp i min ”respekt-stige”. Av 70 bilder og omtrent like mange niser og sel ble dette bildet dagens beste! Er det mulig å være en mer talentløs fotograf? Ser jo ut som den stakkars fisken svømmer i nedoverbakke. Ikke nok med at den var på alt for lang avstand men da en nysgjerrig sel dukket opp et par meter fra kajakken og sprutet vann på meg (i et hundredels sekund) hadde jeg ikke kamera klart. Øvelse gjør mester sier de, men jeg tror tålmodighet og evnen til å ikke miste besinnelse også er en dyd gode fotografer må ha.

Jeg kom ikke med oppdatering i går og det er enkelt og greit fordi det ikke skjedde noe. Jeg var helt i ro på Atløy i går også og grunnen?: – Jeg hadde lyst…
Riktignok var det et mål for dagen og tanken var at jeg skulle bruke den til å lese mer om flo, fjære og tidevannstrømmer da jeg føler at dette er noe jeg kan utnytte bedre. Planen gikk egentlig greit den. Det ble lest en god del men nå vet jeg bare mer om alt jeg ikke kan om det tema.

Florø i kveld (hopper fort frem her). Etter en helt ok padledag hva angår lengde og nok en super padledag hva angår glede og opplevelser ligger jeg på Plusscamp Krokane Camping og nyter en kald cola. Jeg har i kveld truffet på en svært hyggelig, friluftsglad journalist fra Firdaposten som av egne og Firdas interesser ville møte meg. Det er ikke ofte jeg får slik en velkomst når jeg går i land om kvelden. Så etter en hyggelig prat med Jan Otto Hovden var det på tide og slå opp teltet og skrive litt til dere. Stor takk til bestyreren på campen som lar meg overnatte helt gratis på det myke gresset sitt. Nå er jeg motivert for å sove. God natt!

Dag 31 og 32

Gårsdagen begynte ikke uventet av at jeg ble vekket av båtfolket på Korssund gjestehavn, men det var like greit for det tok ikke lange tiden før teltet var blitt en bakerovn igjen. Først litt om valg av leirplass:
Mye har gått galt den dagen jeg begynner å klage over for mye sol på vestlandet (og ellers) men etter å ha våknet et par ganger med tungen klistret fast i ganen og en kropp som skriker etter luft og vann samt andre erfaringer har jeg ikke uventet utviklet et par regler hva angår valg av leirplass. Listen kommer i ”kronologisk” rekkefølge:
1. Lett tilgang til kajakken (strand, brygge innen 30 meters avstand)
2. Fjell, knaus, naust eller annen forhøyning i terrenget sør, sørvest for teltplassen (for skygge om morningen)
3. I le fra vinden (Så sant det ikke er mygg på færde)
4. ”Flottfrie” plasser (ikke for mye lauvtrær, tørt gress, eller annen vegetasjon)
5. Øde sted (helst ingen hørbar trafikk, mennesker eller synlige hus)
6. Nært ferskvann
7. Gode fiskemuligheter (ikke for grunt)
8. Helst en liten øy for meg selv.

Jeg fikk tilbud om innendørs overnatting da jeg var på Bore (i Stavanger) men på grunn av at jeg måtte forlate kajakken ved en befolket brygge, uten tilsyn måtte jeg takke fint nei til det tilbudet. Resultatet ble en natt i nedoverbakke på en rullesteinsstrand hvor vannbagen slo lekk inne i teltet og jeg våknet i en dam om morningen (ikke slå leir når du er for trøtt, det er bekmørkt, og alt som er i umiddelbar nærhet er fuglereservat eller rullestein). Men jeg lærte av den opplevelsen også.

Så litt om gårsdagen. Jeg hadde to mål for dagen i går og det var og få skaffet meg mer brød og komme meg over til Atløy og Grane. I korssund var det en Jokerbutikk som jeg viste skulle åpne klokken halv tre og selv om jeg våknet tidlig var det helt greit og vente på at den skulle åpne slik at jeg skulle få brødet mitt. Jeg har gått mer over til brødmat etter jeg var i Bergen. Det er mye raskere da det tar en del tid når jeg hittil har laget meg tre varmmåltider om dagen. Så etter å ha handlet litt dro jeg videre med kursen til Atløy. I det jeg kom ut av sundet med Lammetu merket jeg at vinden var for sterk til at jeg ville krysse over Vilnesfjorden på det bredeste men heller søke litt lengre inn mot Askvoll før jeg krysset. Men det merkelige skjedde at vinden la seg totalt og fjorden ble paddeflat i det jeg hadde padlet i et kvarter. Jeg overveide at lengre inne i Askvoll var det betydelig mer trafikk av ferjer og fritidsbåter og at fjellet på Atløy (533m) ville skjerme for vinden jo nærmere jeg kom dersom det skulle blåse opp igjen. Turen over gikk som en drøm og i det jeg kom over kom over tenkte jeg at var det greit om det skulle blåse opp igjen.. og det gjorde det!

Så var det grunnen for at jeg absolutt ville til Atløy og Grane da. Det er mange, mange år siden jeg var her sist men denne plassen eier litt av grunnen til at jeg er meg (for dyp?). Oldemor og oldefar (på farssiden) bygget et hus her på Grane for mange år siden. Og sånn gikk det for seg at farmor ble til, som fikk pappa, som fikk meg! Så når jeg nå var i traktene var det på sin plass å stikke oppom det gamle huset som står helt for seg selv og ikke har noen som tar seg av det. Det er nemlig min kjære tante Helga Sellevoll (tanten til far) so eier huset men som på grunn av dårlig helse ikke kan se til det. Jeg ville uansett besøke det før jeg padlet de siste takene inn til Høyvik hvor jeg visste det ventet en seng. Tremenningen til min far, Einar Grane bor her med sin kone og tre barn og hadde hørt fra tante Helga at jeg var på vei nordover. Gjestfri som han er tok han godt imot meg og innlosjerte meg i campingvognen som står ved sjøen (slik at jeg ikke trengte å bryte ”leirregel” nr 1). Her var det så pass godt å være at jeg bestemte meg like godt å bli en dag ekstra. Så nå sitter jeg i mit lille palass og koser meg med en kopp kaffe og nrk1 før jeg tar turen opp til Einar for å låne nett til å få dette ”på luften”. Jeg har nemlig ikke mobilnett nok til å få oppdatert siden fra her jeg sitter nå, som også er grunnen til at jeg ikke fikk oppdatert siden i går. Men i dag har jeg i hvert fall fått ladet det som måtte lades, lest litt, vasket og fikset ting som er greit å ha fikset. Ja, så har jeg trimmet barten da…

← Forrige Neste →

..12345678910..

Livet er fint og vannblemmene glimrer med sitt fravær!
Shalom…