Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Jajaja, “De siste dagene” ja, – det går ikke an å bli lei av å lese det innlegget! Eller?

Oppklaring:
Mye kunne vert skrevet om den siste uken men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Torsdag var dagen hvor jeg skulle komme meg rundt Hustadvika og lenge såg alt ut til å gå etter planen. For planen var å møte min kjære RM i Trondheim på søndagen og tilbringe fem dager med henne der. Da jeg var kommet halvveis over det beryktede farvannet til Fræna fikk jeg øye på to skikkelser som sto på en haug og speidet. Det viste seg og være to kajakkpadlere og siden det passet godt med en matpause for meg også gikk jeg like godt i land for å hilse på. De to padlerne Frode Finne og Svein Larsen var på sin årlige padletur langs norskekysten og i år gikk turen fra Ålesund til Kristiansund. Da vi hadde spist middag sammen var planen at vi kunne slå følge et stykke videre men først skulle vi planlegge ruten videre, mellom alle holmer og skjær, fra toppen av åsen vi var på. Da vi kom opp og såg at vinden var i ferd med å bygge seg opp ble vi enige om å følge væremeldingen og vente til klokken to på natten da det var vinden var meldt å snu.
Før vi la oss til å sove for noen timer fikk Svein øye på en sau som var tullet seg inn i piggtråd som hensynsløst låg halvveis nedgravd i gresset. All ullen var flerret av til halsen i et desperat forsøk på å komme seg løs. Det er ikke godt og si hvor lenge det stakkars dyret hadde ligget der men å si at vi ble irritert over idiotiet det er å la piggtråd ligge i beitemarken er ikke en overdrivelse. Jeg har i ettertid fått vite at det er rapportert inn og at det forhåpentligvis blir gjort noe med. Vi måtte frem med kniv for å skjære dyret løst og det såg ut til å gå bra med sauen da den omsider slapp løs.

Klokken to på fredags natt stod vi opp for å finne ut at det enda ikke var tid for å gå. Det brøt mer på alle skjær og holmer en hva det hadde gjort da vi la oss så vi tenkte å gi det enda mer tid. Timene gikk og når klokken var rundt seks ble det en tur bort på Hustadvika Gjestegård for å høre med lokalfolk om det var forsvarlig å gå videre. Etter en bedre frokost på gjestegården var beslutningen tatt for mine nye padlevenner. De ville ta bussen tilbake til Ålesund og hente bilen som sto der for så og returnere til Hustad, hente kajakkene og kjøre hjem til Lillehammer hvor de bor. Jeg kunne velge om jeg ville vente på været som nå var meldt opp i kuling styrke hele resten av helgen, eller jeg kunne sitte på med de til Dombås og ta toget derfra til Trondheim. For til Trondheim skulle og ville jeg uansett være til søndagen. Det var en tung beslutning å ta men i ettertid har det vist seg at å slå følge til Dombås var det eneste riktige (det hadde vert elendig vær hele uken på Hustad). Jeg fikk ha kajakken liggende hos den 83-år gamle fiskeren Martin i Hustad, en fascinerende og snill mann som kunne vert med i “Norges herligste” på tvNorge.

Søndagen kom og jeg var på plass i Trondheim med teltet på campingplassen og leiebil på flyplassen. Dette var de eneste dagene jeg hadde mulighet til å være sammen med min kjære denne sommeren (på fire måneder) og da var ikke tiden der til å være på Internett og skrive innlegg. Fra jeg møtte henne på flyplassen søndag og til vi fem dager etterpå tok hvert vårt fly tilbake, jeg til Molde, hun til Bergen, var jeg en lykkelig mann. Jeg er en lykkelig mann enda men de dagene var noe jeg hadde sett frem til og som jeg smiler til i ettertid. Takk til RM for den tålmodigheten og forståelsen du viser!

Tilbake i Hustad var det bare å få seg en god natt søvn og håpe på at fredagen ville bringe meg videre forbi Fræna kommune. Og det gjorde den! Etter å ha handlet litt sammen med Martin var det en god dag på sjøen som ventet. Etter å ha passert det verste stykket kinne jeg gå “indre” frem til atlanterhavsveien. Jeg valgte å gå på innsiden av bruene og rikk meg et overraskende skue da jeg padlet forbi vraket av “Sanda Sug” (merkelig navn, ikke rart den gikk på grunn). Det ble faktisk middag ombord i båten selv om det ikke er tilrådelig å gå ombord ettersom den ruster sammen under beina på en.

Turen videre var nydelig mellom de mange holmer og øyer som beskytter mot storhavet opp mot Kristiansund. Jeg la meg til hos noen hyggelige damer som var i ferd med å pusse opp en restaurant på Sveineset. De tilbydde meg pizza, kaffe, dusj og overnatting på brygga. Hvilken gjestfrihet jeg møter!

Lørdag var det en tur innom Kr.Sund by med middag innkjøp av sjokolade (i massevis) og endelig bestemte jeg meg for å kjøpe tidevannstabellene. Jeg måtte også en tur innom Elkjøp for å levere inn iPoden som har tatt kvelden. Jeg hadde forsikring og tenkte at det sulle bare være å levere inn den ødelagte og få ny. Men den gang ei. De måtte sende den i posten. Jeg må altså klare meg uten musikk og lydbøker i en stund fremover. Men det går greit det også.. Målet etter byturen var å komme meg til en av Turistforeningens hytter på Nord-Møre, nemlig den relativt nyåpnede (av Olav Thon og greier) og nydelige Imarbu. Klokken elleve kom jeg frem og møtte på de to familiene som også var her, og for et sted! Tømmerhytte med alt hva en kan tenke seg, i nydelige omgivelser! Fristende å bli her en dag til. Jeg tenker å øke dagsetappene litt nå fremover og det kan også få konsekvenser for hvor mye jeg kommer til å skrive på blogen. Jeg skal prøve å være flinkere en hva jeg har vert den siste uken :) men det er ingen garantier for hvor ofte det kommer innlegg eller hvor lange de blir. Grunnet tregt nett og opplasting av bilder kan det ta to timer for meg å få lastet inn et nytt innlegg og det er ikke like lett når en har padlet en lang dag.

Her er noen bilder fra de siste dagene: (Det første er fra Imarbu hvor jeg er nå)

← Forrige Neste →

..123456789101112131415..

Ellers skylder jeg en stor beklagelse til Tor Inge Warholm for at jeg ikke fikk tatt turen innom da jeg passerte, hvor jeg hadde tilbud om overnatting på Varholmen i Herøy, men siden jeg ville komme meg inn til Ålesund den dagen ble det ikke turen innom denne gangen. Og til Kristiansund Padleklubb fordi jeg ikke fikk truffet på de når jeg passerte den fine byen deres. Dere har virkelig et unikt område til rådighet. Jeg har sett det meste sør for Kristiansund og dere har absolutt noe å være stolt over!