Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 37 og 38

Kvalitetssøvn i vente! Det siste døgnet har jeg virkelig fått erfare hvordan været kan forandre seg i løpet av få minutter og noe i meg er glad for at den erfaringen ikke lot vente på seg til jeg var startet på Stadlandet.

Jeg ligger for øyeblikket i teltet mitt og hører på trommingen av tunge dråper som faller på min bolig av nylon. Vinden har vert sterkere tidligere i dag men den er i følge lokale kilder ventet opp i kuling styrke om ikke mange timene. Det betyr enkelt og greit at det blitt en hviledag i dag, noe som passer bra siden det er søndag. Hva jeg kommer til å gjøre videre er usikkert men det er uaktuelt å gå rundt Stad i kuling og å padle inn til Eide er strengt tatt siste utvei. Jeg har veldig stor respekt for Stadlandet men jeg har utrolig lyst til å padle rundt den også. Vi får se…

Når det gjelder gårsdagen så startet den med at vertskapet mitt møtte meg med en tallerken full av påsmurte skiver og et glass melk. Fantastiske folk som vet å glede en enkel padlesjel med en skikkelig kvalitetsfrokost. Etter et par kopper kaffe og go`drøsen satte jeg kursen over Vågsfjorden, i retning Måløy. I det jeg vinket farvel til vertskapet på Gagnsøy fikk jeg øye på en stor sky ved Vemmålsvik og trodde, siden det var blå himmel, at her var det begynt å brenne. Men i det jeg rundet neset som sperret sikten ut mor havet såg jeg den egentlige grunnen. En stor sky med havdis var på vei innover fjorden og i et sånt tempo at jeg skrudde opp padlefrekvensen et par hakk. Jeg ville ikke risikere å ikke komme over den sterkt trafikkerte Vågsfjorden før tåka la seg som et teppe over meg. Det gikk akkurat og selv om det var forholdsvis rolig vind og lite bølger når jeg krysset viste det seg at “det lave skydekket” skulle inneholde noe annet. Plutselig dukket en redningskøyte opp på siden av meg og spurte om jeg ville ha selskap. Jeg takket men sa at om de skulle en annen vei enn mot Måløy eller var ute på oppdrag måtte de bare kjøre videre. De fortalte at de hadde samme mål som meg og siden det virket som om de ikke hadde noe imot å putre ved siden av meg innover var det i grunn greit. Selv om det var tungt å padle i sterk motvind og bølger var det utrolig artig å få prøvd seg litt når tryggheten selv låg og plasket femti meter unna.
Etter ca ½ time var vi kommet til Ulvesundet og like fort som tåken kom var den borte igjen. Jeg takket for følge og padlet meg inn til gjestebryggen og en god middag på Måløy.

← Forrige Neste →

..12345..

Klokken var fire da jeg la ut på andre etappe for dagen, en etappe som skulle vise seg å ta lengre tid enn forventet. For innen jeg hadde fått i meg maten var strømmen i Ulvesundet snudd, noe som gav meg følelsen av å padle i sirup. Grunnet vindretning og at solen var på vei mot nord reknet jeg med at havet ville legge seg innen jeg kom meg ut av sundet, og ganske riktig ble det en svært behagelig tur inn mot Barmen og Barmsundet. Etter å ha prøvd fiskelykken (som var resultatløs) fik jeg for andre gang øye på tåkedisen som var på full vei inn mot land og denne gangen såg jeg at det ikke var småtterier som kom innover. Hele Sildegapet var dekket av disen som kom innover fjorden i en fart som smittet over på meg. Det var begynt å bli kveld og jeg viste at dersom tåken kom før meg ville det bli vanskelig å finne leirplass på land også. Heldigvis ble jeg møtt av en hyggelig bonde som var på vei ut av Moldefjorden for å fiske men som også snudde i det han såg tåken. Han tilbød meg teltplass på jordet sitt og om jeg ville det sto naustet også til min disposisjon. Så etter en natt med sauer som ville hilse på ligger jeg fremdeles her ved Salt og koser meg, spent på hvordan teltet takler vinden som begynner å tilta nå..

Vannblemmer, nei. Slitne skuldre, tja…