Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 35

Teltblogging fra Gangsøy (rett sør for Måløy). Noen kvelder blir det blogging i solnedgangen utenfor teltet men denne er definitivt ikke av de. Jeg har så langt på turen vert spart for de store myggplagene men da jeg trådte i land for en halvtime siden kom de i hopetall. Myggen, eller ”mjitt” som de heter her på øyen, var like gjestfrie som beboerne selv. Jeg ligger nemlig i hagen til er eldre ektepar som like godt inviterte meg inn på overnatting. Jeg takket pent nei til det men storsinnet var det likevel og tilby husrom til en skjeggete boms som kom rekende i fjæra i de seine timer. En ting som jeg har lyst til å forklare etter all denne gjestfriheten jeg har møtt så langt er at det faktisk er rein gjestfrihet jeg møter og ikke noe ”tvang”. Jeg forteller aldri folk jeg møter hva jeg driver med dersom de ikke spør men på kveldstid pleier jeg og forhøre meg med de lokale, grunneiere eller tilfeldige om de vet om en plass jeg kan få slå opp teltet. På denne måten har jeg blitt møtt meg en overveldende gjestfrihet og forhåpentligvis føler ingen at jeg har presset meg på. Det er også mange jeg slår av en prat med som jeg forlater uten at de vet hvor jeg skal eller kommer fra.

Jeg kom til å tenke på at i dag er det faktisk fem uker siden jeg startet fra Lindesnes. Sprøtt og tenke på at jeg har vert så pass lenge på tur når det bare føles som om jeg har vert på tur i to uker. Men det tar jeg som et godt tegn og jeg har da også hatt tidenes start når det kommer til været. 35 dager på tur og 35 dager med sol! Riktignok har det vert et par-tre regnbyger innimellom men solen har stort sett vist seg hver dag og det er ikke annet enn fantastisk! Eneste som kan være et minus med det er at det blir litt for lite søvn på meg når teltet ikke trenger mange minuttene på å nå 30+. Men her igjen har jeg egentlig bare meg selv å takke. Hadde jeg blitt flinkere til å komme meg tidlig til sengs så hadde jeg dratt mange fordeler ut av det. Men da hadde det ikke blitt så mye skriving til dere og det er tross alt dere jeg kan dele opplevelsene med. Kjekt med sånne turkamerater som uten diskusjon bare overlater alle avgjørelser til meg. :)

Jaja, for dere som følger med på kartet og som har en viss kjennskap til den norske kyst har dere sikkert sett hva jeg nærmer meg nå. Beryktede Stadlandet er ikke langt unna og mange lurer sikkert på hva jeg kommer til å gjøre der. Blir det padling eller blir det på med kajakktrallen? Det vet ikke jeg selv en gang. Men dersom jeg kommer meg til Selje i morgen er det ikke sikkert det blir noe innlegg her på blogen. Da tror jeg muligens jeg prioriterer søvn.

Ingen vannblemmer…
- Morten

PS: Jeg er spendt på om jeg får besøk av rev i kvel. Det er fem rev på denne lille øya og de to fastboende (84 og 92 år) har matet og dullet så mye med de at de har blitt husvant. Jeg holder ihvertfall maten «innendørs» i natt…

Dag 35

Etter en lykkelig, flåttfri natt la jeg i dag turen innom Florø sentrum for å gjøre noen ærend. Turen gikk via en kanal som jeg hadde blitt fortalt at skulle være veldig smal, så smal at den ikke viste på kartet mitt (kanskje fordi jeg har en smule stor målestokk på kartet). Og ved siden av Havhesten badeland fant jeg den og kunne nyte et par hundre meter i trange farvann, noe som gav meg lyst til å dra til Nederland og bare padle kanaler der en gang. I sentrum gikk tiden med handling, spasering, og middag samt en tur innom kontoret til redningsselskapet for å slå av en liten prat. Mannen jeg pratet med kunne også fortelle om en annen padler han hadde møtt som hadde vert ute for en fæl opplevelse. Vedkommende skulle padle vest-og sørnorge og hadde komt ut for så dårlig vær at han hadde nok med å holde seg stabil med årene. Problemet var at han hadde satt i radioen på øret (propper) før han skulle padle den dagen og da det etter hvert ble satt på en klassisk konsert, -noe som han hatet, hjalp det ikke hvor mye han vred, ristet og vrengte på hodet for å prøve å bli kvitt det, proppene ville ikke ut. Så ikke nok med at han kjempet for å holde seg flytende, men han var også tvunget til å pine seg gjennom en halvannen time med konsert av noe han ikke kunne fordra. Jeg lo godt da jeg hørte at dette var det verste denne padleren hadde opplevd på turen.

Som en altså kan se på kartet ble det ikke lange stukket i dag, men det gjør ingenting for jeg har fått meg et fint sted å campe på i kveld, borte fra folk, fe og ikke minst, -bråk. Selv om det er hyggelig å treffe nye mennesker hver dag merker jeg hvor mye jeg setter pris på det å være alene. Og det er godt for lenger nord i landet er det større avstand mellom folk, noe som betyr mer «ødemark». Jeg gleder meg!!

Ser du forresten selen som ligger og hviler seg? Det gjorde nemlig jeg i kvelssolen. Og lykkelig over å få festet øyeblikket på film padlet jeg nærmer får å hilse på det som skulle vise seg å være intet annet enn en stein… Naturfotografen på tokt igjen..