Tilbake til mine røtter..
Monday 2. June 2008
Dag 31 og 32
Gårsdagen begynte ikke uventet av at jeg ble vekket av båtfolket på Korssund gjestehavn, men det var like greit for det tok ikke lange tiden før teltet var blitt en bakerovn igjen. Først litt om valg av leirplass:
Mye har gått galt den dagen jeg begynner å klage over for mye sol på vestlandet (og ellers) men etter å ha våknet et par ganger med tungen klistret fast i ganen og en kropp som skriker etter luft og vann samt andre erfaringer har jeg ikke uventet utviklet et par regler hva angår valg av leirplass. Listen kommer i ”kronologisk” rekkefølge:
1. Lett tilgang til kajakken (strand, brygge innen 30 meters avstand)
2. Fjell, knaus, naust eller annen forhøyning i terrenget sør, sørvest for teltplassen (for skygge om morningen)
3. I le fra vinden (Så sant det ikke er mygg på færde)
4. ”Flottfrie” plasser (ikke for mye lauvtrær, tørt gress, eller annen vegetasjon)
5. Øde sted (helst ingen hørbar trafikk, mennesker eller synlige hus)
6. Nært ferskvann
7. Gode fiskemuligheter (ikke for grunt)
8. Helst en liten øy for meg selv.
Jeg fikk tilbud om innendørs overnatting da jeg var på Bore (i Stavanger) men på grunn av at jeg måtte forlate kajakken ved en befolket brygge, uten tilsyn måtte jeg takke fint nei til det tilbudet. Resultatet ble en natt i nedoverbakke på en rullesteinsstrand hvor vannbagen slo lekk inne i teltet og jeg våknet i en dam om morningen (ikke slå leir når du er for trøtt, det er bekmørkt, og alt som er i umiddelbar nærhet er fuglereservat eller rullestein). Men jeg lærte av den opplevelsen også.
Så litt om gårsdagen. Jeg hadde to mål for dagen i går og det var og få skaffet meg mer brød og komme meg over til Atløy og Grane. I korssund var det en Jokerbutikk som jeg viste skulle åpne klokken halv tre og selv om jeg våknet tidlig var det helt greit og vente på at den skulle åpne slik at jeg skulle få brødet mitt. Jeg har gått mer over til brødmat etter jeg var i Bergen. Det er mye raskere da det tar en del tid når jeg hittil har laget meg tre varmmåltider om dagen. Så etter å ha handlet litt dro jeg videre med kursen til Atløy. I det jeg kom ut av sundet med Lammetu merket jeg at vinden var for sterk til at jeg ville krysse over Vilnesfjorden på det bredeste men heller søke litt lengre inn mot Askvoll før jeg krysset. Men det merkelige skjedde at vinden la seg totalt og fjorden ble paddeflat i det jeg hadde padlet i et kvarter. Jeg overveide at lengre inne i Askvoll var det betydelig mer trafikk av ferjer og fritidsbåter og at fjellet på Atløy (533m) ville skjerme for vinden jo nærmere jeg kom dersom det skulle blåse opp igjen. Turen over gikk som en drøm og i det jeg kom over kom over tenkte jeg at var det greit om det skulle blåse opp igjen.. og det gjorde det!
Så var det grunnen for at jeg absolutt ville til Atløy og Grane da. Det er mange, mange år siden jeg var her sist men denne plassen eier litt av grunnen til at jeg er meg (for dyp?). Oldemor og oldefar (på farssiden) bygget et hus her på Grane for mange år siden. Og sånn gikk det for seg at farmor ble til, som fikk pappa, som fikk meg! Så når jeg nå var i traktene var det på sin plass å stikke oppom det gamle huset som står helt for seg selv og ikke har noen som tar seg av det. Det er nemlig min kjære tante Helga Sellevoll (tanten til far) so eier huset men som på grunn av dårlig helse ikke kan se til det. Jeg ville uansett besøke det før jeg padlet de siste takene inn til Høyvik hvor jeg visste det ventet en seng. Tremenningen til min far, Einar Grane bor her med sin kone og tre barn og hadde hørt fra tante Helga at jeg var på vei nordover. Gjestfri som han er tok han godt imot meg og innlosjerte meg i campingvognen som står ved sjøen (slik at jeg ikke trengte å bryte ”leirregel” nr 1). Her var det så pass godt å være at jeg bestemte meg like godt å bli en dag ekstra. Så nå sitter jeg i mit lille palass og koser meg med en kopp kaffe og nrk1 før jeg tar turen opp til Einar for å låne nett til å få dette ”på luften”. Jeg har nemlig ikke mobilnett nok til å få oppdatert siden fra her jeg sitter nå, som også er grunnen til at jeg ikke fikk oppdatert siden i går. Men i dag har jeg i hvert fall fått ladet det som måtte lades, lest litt, vasket og fikset ting som er greit å ha fikset. Ja, så har jeg trimmet barten da…
Livet er fint og vannblemmene glimrer med sitt fravær!
Shalom…
