Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 6
Klokken viste 0440 da jeg våknet i dag, ny årsbeste for min del og det med hensikt. Det var bare å kaste i seg havregrauten og komme seg av gårde for meldingene viste at det skulle blåse opp igjen klokken tolv. Havet låg flatt og jeg hadde gleden av å møte solooppgangen sammen med fiskerne som var på vei ut til feltene for å sanke nattens fangst. Kroppen fungerte veldig bra og jeg var giret for å sanke kilometer mens jeg kunne. Langs dagens “stripe” hadde jeg blitt fortalt at jeg kom til å se Norges største jettegryter (bildet) og sannelig fikk jeg ikke øye på de selv om morgentåken ikke enda var helt ute av øynene. Etter å ha passert Åna-Sira og grensen til Rogaland i åttetiden såg jeg lyst på målet om å nå frem til Egersund før vinden tok meg igjen men det skulle vise seg og ikke holde. I det jeg passerte Rasvåg blåste det godt opp og jeg måtte innse at det ble her jeg skulle tilbringe resten av dagen og natten. Det var enda ikke så gale da jeg fikk komme inn på campingplassen og ta en god, varm dusj. Når jeg nå har oppdatert bloggen hopper jeg i posen og håper på mindre vind i morgen. Kroppen er fin og vannblemmer? – hva er det?

Dag 5.

Lite femdrift denne dagen. Etter er herlig opphold på Hidra med sightseeing med den pensjonerte bussjåføren på øya var det på tirsdag på tide å komme seg videre. Vel, det var i hvert fall håpet inntill jeg fikk kjenne at strålende sol og godt padlevær ikke alltid henger sammen. Krysningen over til fastlandet og Berefjorden var en lite hyggelig opplevelse med åtte sekundmeter i kastene som jeg seinere på dagen fikk vite det hadde vert. Det er kanskje ikke så mye for tøffinger men når jeg er alene og må tenke sikkerhet ble det et lett valg og finne en lun vik å søke tilflukt i. Etter et par telefoner bl.a. til fyrvokteren ble planen videre å vente til solooppgang da vinden var ventet å løye av. Dette gav meg en super mulighet til å prøve fiskelykken og kose meg med musikk og fyre bål. Det ble lyr på stekepannen og potetmos i gryten. I min lille lune vik var det begrenset med teltplass men det var like greit for stjernehimmel er ikke så verst det heller!

Dag 3 og 4

Etter en god natt søvn var det duket for en fantastisk søndag. Jeg sto seint opp og bestemte meg for å følge planen om å gå inn til Listeid og trekke kajakken over land de to kilometerne det tar for å komme til Sigersvoll. Dette er en måte som mange båtfolk benytter seg av for å unngå værharde Lista og selv om det ikke var den mye til vind når jeg sto opp valgte jeg å kjøre “safe” og heller nyte turen inn vakre Framvaren. Det tok bare en liten time før jeg var fremme i Listeid og skulle møte de første hjelpsomme folkene på turen min. Jeg viste at sesongen for båttrekk ikke var i gang og derfor valgte jeg å legge inntil en strand som syntes å ha kortere avstand til veien. På avstand såg jeg at de som eide stranden satt utenfor og nøt vårsolen og dette gav meg en god mulighet for å spørre om tillatelse for å bruke stranden deres. I det jeg la inntil kom en hyggelig kar mot meg og lurte selvfølgelig på hvem jeg var og hvor jeg skulle hen. Da jeg fortalte om mine intensjoner tok det ikke lang tid før han tilbød en hjelpende hånd. Jeg hadde planer om å ta kajakken på trallen jeg har med meg og trekke den etter meg det lille stykket, men først måtte jeg komme å ta en kopp kaffe med den hjelpsomme mureren Lars Håvland og hans hyggelige fru Lise Birkeland
Kaffekoppen ble fort til to pluss sjokolade før Lars foreslo at vi kunne prøve å laste kajakken inn i varebilen hans slik at han kunne kjøre meg over til Sigersvoll. Jeg takket for tilbudet men var litt tvilsom til at en kajakk på fem og en halv meter skulle gå inn i en liten varebil. Men etter å ha lesset ut av det bakre skottet fant vi ut at dersom jeg satt oppå kajakken på den delen som stakk inn i bilen så kunne det gå, og før jeg visste ordet av det hadde jeg vann under kjølen igjen. Etter å ha takket farvel til Lars og Lise bar det ut …. med en et eple og en banan ekstra i lommene.

Turen ut Sigersvoll og kryssingene over til Andabeløya og Abelsnessundet (om det er noe som heter det gikk som en drøm og før jeg viste ordet av det padlet jeg langs øyen Hidra på yttersiden av Flekkefjord. Jeg valgte å gå på yttersiden ettersom havet låg flatt å sette kursen for Kikehamn eller “Habnen” som det heter på folkemunne. Og “søkke ta” for en tur!, her var det holmer og skjær som stakk opp på alle kanter og som bare en kajakkpadler kunne ha gleden av å manøvrere mellom. Etter en liten stund var jeg ved innseglingen til “Habnen” og her var det koselige små hus, hytter og naust som møtte meg. Nå var det på tide å finne seg et passende sted å slå opp teltet tenkte jeg men i det jeg rolig padlet forbi en koselig rorbu la jeg merke til en morsom sak; på bryggen sto det en gammel engelsk telefonkiosk og en liten rutsjebane ut i sjøen, et artig bildemotiv tenkte jeg. Etter å ha tatt bildet kom eierne ut fra nabohuset og spurte om jeg skulle langt og hvor jeg skulle sove. Jeg fortalte at jeg såg etter teltplass og spurte om de viste om et passende sted. – “Du kan sova her hos oss om du vil”! Og for å gjøre en lang historie kortere så ble det seng i natt!

Bildene er fra det siste døgnet. Det ble solnedgang i lag med tre tyskere fra toppen av Hågåsen og “omvisning” ved det gamle fortet som tyskerne hadde under krigen. Sauene var også svært imøtekommende!

← Forrige Neste →

..12345678910111213141516..

Dag 2

Livet på sjøen er fantastisk! Etter jeg forlot den idylliske leiren min på Sutnøy har jeg virkelig fått sett sørlandsskjærgården fra sin beste side. På lørdag morgen var det stort sett padling i motvind av det rolige slaget. Det gikk ikke fort frem i begynnelsen men etter at jeg kom innaskjærs kom det seg betraktelig og jeg kunne nyte det fine vårværet inn mot Farsund. Etter en liten rastepause i Farsund sentrum bestemte jeg meg for å gå opp de trange sundene mot Framvaren. Her traff jeg på noen fluefiskere som ikke var like fornøyd med at en kajakkpadler kom plaskende forbi og skremte vekk sjøørreten. Når jeg hadde kommet meg gjennom de trangeste “strykene” var mørket begynt å falle på og jeg var heldig og fant en ypperlig leirplass for natten. Her var det opp med teltet i en fei før bjørkeskogen kunne tilby meg en håndfull med never til å starte bålet ved vannkanten. Det ble seine kvelden før jeg la meg på min andre dag.

Dag 1.
Da jeg sto opp i dag viste jeg bare at flyet mitt skulle gå klokken halv ti til Kristiansand og at planen deretter var uviss. Før jeg gikk inn på flyet ringte jeg Nord Lines og hørte om jeg kunne få levert kajakken i dag. Svaret var nei men etter å ha forklart situasjonen sa de at jeg skulle ringe når jeg var landet. Mens jeg var i luften hadde de fått tak i en kar som kunne ta turen ut og etter at jeg hadde pratet med sjåføren sa han at om jeg kom meg til sørlandsporten a.s.a.p kunne jeg også få sitte på til fyret, snakk om hell! Ettter å ha levert en masse varer rundt om i Kristiansand og omegn var klokken blitt fire før vi kom frem. Der ble det omstuing av kajakk før fyrvokteren Kjell kom for å hilse på. Jeg hadde selvfølgelig noen bæreposer med for mye mat og ting så jeg måtte kvitte meg med. Kjell fikk overlasten og jeg fikk gratis daim-is og æren over å skrive meg inn i den store boken over nordkappfarere. Etter en hyggelig prat i fyrvokterboligen og foto-session var klokken blitt så mye at jeg vurderte om jeg skulle overnatte på fyret. En telefon til RM og en annen avgjørelse ble tatt. Det er jeg fornøyd med for etter noen timer med padling ligger jeg nå ved en nydelig hvit kjellstrand og er glad for å være i gang. Bestemt meg for å ikke stresse ting nå, jeg vil heller senke skuldrene og nyte omgivelsene for i morgen er det meldt sol og godvær! Ta en tur innom lindesnesfyr.no for å lese mer.

← Forrige Neste →

..12345..

Ingen vannblemmer! -Morten