Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Sms fra Morten. Dårlig internett i kveld også. Ligger nord-vest på Austevoll etter et “feil” valg av rute i dag. Fyldig referat kommer!

Hipp hurra for 17 mai! I fare for å fortelle hele programmet over hva som skjedde denne dagen kan jeg heller ta det i korte trekk. Frokost med onkel, såg på det lokale toget, kjøpte en kanne kaffe, dro til byen og såg på toget, åt fantastisk middag på “To glass”, dro hjem og såg på kart med Frode Løype (mer om han seinere). Enkelt og greit en svært hyggelig feiring av nasjonaldagen. Som noen kanskje ser var jeg staselig antrukket til å være en friluftsmann på tokt men Tante Marit ville så gjerne “sponse” meg med en finere bukse som jeg kunne ha på dagen. Men en som alle vet blir en bukse fort til en skjorte og vest og før jeg viste ordet av det var finstasen komplett og kortet trukket. Jeg kan ikke annet enn å være takknemlig!

Dagen var kommet for å sette kursen nordover igjen og si farvel til slekten her i Haugesund. Jeg har hatt mange fine dager her og det er ikke bare lett og forlate så gode folk selv om jeg gleder meg enormt til fortsettelsen. Men før jeg skulle dra hadde Frode (gift med søskenbarnet mitt, Linda) kommet opp med en god ide for å unngå å padle det værutsatte og beryktede kystområdet Sletta. Sletta er i grunn eneste veien som en må passere dersom en kommer på båt og skal nordover, men siden jeg har tralle på kajakken og mulighet for transport fant vi ur at jeg skulle velge en mindre værutsatt rute. Jeg ble startet på samme sted som jeg stoppet ved Røyksundet, men i stede for å ta ut gjennom Karmsundet padlet jeg inn Førdesfjorden og kom inn i “botnen” av den. Derfra fraktet vi kajakken opp et par kilometer til starten av vannet Stakkastadvatnet (Haugesunds drikkevann) hvorpå jeg padlet til det vi trodde var en kanal som skulle frakte meg over til Vigdarvatnet. Kanalen viste seg å være en tørrlagt bekk som var ufremkommelig men Frode ante råd og da han kom med motorsykkelen var planen like enkel som genial. Kajakken ble fraktet på kajakktrallen med litt drahjelp kan en si.

← Forrige Neste →

..1234567..

Jeg vet at enkelte vil kalle dette juks men dette er en lengre rute regnet om i padlekilometer og alternativet hadde vert å bli igjen og ventet på været som viste videre kuling i vindstyrke, noe som ikke er forsvarlig rundt Sletta.

Når jeg hadde sagt hade til Frode og for all hjelpen han hadde bidratt med bar det ut på Vigdavatnet hvor naturen igjen skulle få overvelde meg. Enda det blåste litt fra nord fant jeg meg igjen en god leirplass i le for vinden og kveldens ro kunne senke seg.

Mandag startet med en rolig tur inn til demningen ved Fjon. Her måtte jeg etter planen frakte kajakken ned langs elven som går ut innerst i Ålfjorden. Men uten å ha “rekognosert” terrenget la jeg i vei nedover i håp om at jeg skulle slippe å trekke kajakken på land. Den gang ei! Jeg endte opp med en svett bæreetappe gjennom lyng og kratt før jeg kom til stien som tillot meg og sette på hjulene. Uforutsette ting skal skje på sånne turer og dette var en av de jeg lærer av :)
Det ble noen timer med padling før jeg kom opp på en utrolig fin strand som er merket friluftsområde med fasiliteter som toalett, benker og nyklippet plen og siden det er hverdag har jeg den helt for meg selv! Nydelig sted. God natt…

Brann knuser Vålerenga og alle hjerter fryder seg. Det er på tide å besvare et sårsmål jeg har fått en del av i det siste:

← Forrige Neste →

..12..

Kan du se den?

Fem dager er gått siden siste innlegg og jeg kan ikke annet enn å beklage. Det er kjekt å se at det er så mange som besøker siden og legger igjen kommentarer eller sender mail til meg, det blir jeg glad for. De siste dagene har jeg truffet mange hyggelige folk sett flott natur, navigert i tett tåke og ikke minst passert beryktede Jæren og det åpne strekket over Boknafjorden. På tirsdag ankom jeg Haugesund/Karmøy og ble tatt godt imot av onkel Lars som møtte meg i båt ved Røyksundet båthavn. Jeg bestemte meg for å ta en god pause her ettersom kroppen har hatt en belastning utenom det vanlige i halvannen uke. Jeg kunne helt sikkert fortsatt en stund til, men ettersom jeg har et lite stykke igjen før jeg er i “mål” vil jeg ikke gamble med sener og muskulatur. Så her sitter jeg nå, i huset til Tante Marit og Onkel Lars og får ordnet med litt “administrative” saker samt vedlikehold og service av utstyret. Jeg tenker å feire 17. Mai sammen med familien her før jeg fortsetter ferden. Det passer bra med tanke på værursiktene ettersom det er meldt en del vind over Sletta de neste dagene.

Dag 9
Lørdagen var dagen for å runde en av de store berømtheter, nemlig Jæren med “Revet” som storheten selv. Mange hadde advart meg og jeg er alltid ute etter å prate med kjensfolk når jeg er på sjøen så respekten er på plass. Til min store glede var det flau vind når jeg våknet og siden solen sto på og varmen like så valgte jeg å la tørrdrakten ligge og bare padle i bukse og tynn ulltrøye. Det skulle vise seg å bli den til nå lengste etappen på turen.
Noe som gledet meg ekstra denne dagen var at min gode venn Magnus Stokke ville ta turen ut til en av strendene for møte meg og spise middag med meg. Det er alltid ekstra hyggelig å møte kjensfolk på tur og Magnus er en som går langt tilbake og kjenner meg godt. Orrestranden ble stedet og etter fire timer med grillmat, den gode praten og Cola rett fra kjølebagen :) var det på tide å padle videre et par timer før leirplassen ble etablert på Sola.

Dag 10
Neste dag bar det videre nordover i tåkedisen mot Randaberg og det som skulle bli en uventet varm seng i Dusavika. Jeg måtte ta et valg om jeg ville krysse Boknafjorden via Kvitsøy eller å gå østover til Rennesøy og ta en kortere kryssing over fergestrekningen Mortavika – Arntsvågen. Klokken fem var jeg fremme på nordvestsiden av Randaberg og kunne se over til Kvitsøy. Det var begynt å blåse opp så jeg bestemte meg for å slå leir ved ei fin strand like i nærheten. Jeg pleier å kontakte grunneier for å be om tillatelse om å slå opp teltet selv om det er utmark men i dette tilfelle var det ingen hjemme. Det skulle vise seg å være like greit for minutter senere ringte Ragne Marie og sa at jeg hadde tilbud om husrom for natten. Et fristende tilbud som jeg ikke kunne takke nei til (selv om jeg egentlig gjorde det først). En frisk tur rundt halvøya seinere sto jeg på flytebryggen og hilste på Terje Thorsen som var vertskapet denne natten. Terje og konen Borgny vartet opp med fårikål og klesvask før det ble en god natt i myk seng.
En stor takk til begge to for gjestfriheten og til datteren Irene for at du er venninne med Ragne Marie!

Dag 11
2. Pinsedag var bar det over den trafikkerte leia til Stavanger og videre mot Rennesøy. Grunnet vinden bestemte jeg meg for å gå mot østsiden av Boknafjorden og krysse over til Rennesøy. Dette ble en liten “transportetappe” for ettersom yr.no meldte skulle det bli vær til å krysse fjorden i morgentimene neste dag. Jeg la meg til i Lådervika på Reianes og gikk som vanlig til grunneieren for å be om tillatelse. Jeg fikk selvfølgelig ja til å slå leir men før jeg hadde fått summet meg kom naboen Jan Låder og sa at jeg kunne overnatte på gjesterommet hos han. Fornøyd og overveldet over all gjestfriheten jeg hadde møtt takket jeg på nytt ja og en ny natt i seng var et faktum. Jan skulle vise seg å være noe så sjeldent som er friluftsmann og datanerd. Kvelden gikk til å diskutere utstyr og for min del et usselt forsøk på å forstå hvordan det er mulig å kunne så mye om data og allikevel være oppegående. En hyggelig fyr han Jan Låder..

Dag 12, 13 og 14
Dagen for den store overfarten var kommet og etter å ha ringt fergeselskapet og meldt fra om at de helst ikke måtte kjøre på meg tok jeg spendt de første åretakene i halv ni-tiden. Det var langt over og jeg hadde fisket frem ekstra rasjoner og den enda uprøvde tisseflasken. Jeg hadde reknet med to timer på turen men sa tre til de som spurte meg. Mye greiere å beregne for mye tid enn for lite. Jeg bestemte meg for at når de to fergene møttes på midten og jeg var på linje med de skulle jeg spise litt mat. Til min store forundring skjedde dette etter tre kvarter med padling, noe som måtte bety at jeg var i fint driv. Det var liten bris på fjorden og jeg holdt en avstand på om lag 200m til fergene. Etter hvert ble konturene av landskapet på den andre siden mer og mer tydelige, jeg kunne telle flere hus og jeg merket hvordan landskapet gav meg mer le for vinden. Det tok meg nøyaktig en time og sytten minutter og krysse Boknafjorden. Godt fornøyd “feiret jeg med å fylle den gule flasken for første gang, det var digg!
Det var på tide å vrenge av seg tørrdrakten og fortsette i et mye roligere driv inn til Røyksund hvor min onkel (Lars Himle) sto klar med båthenger og ønskte meg hjertelig velkommen. På kvelden kom søskenbarnet mitt, Siv Kristin over med datteren Andrine og det ble grilling og “oppsummering” av turen hittil.

Onsdag var det tid for å treffe på enda mer slekt før jeg fikk ta med Andrine på allidrett og noen timer med barnevakt. Jeg har alltid likt meg her i Haugesund og når halve slekten bor her synes jeg det hører med å ta et lengre opphold her borte.

I dag har jeg stort sett fikset småting og justert utstyret til å fungere bedre og mer “energisparende”. Det er viktig å kunne nytte fridagene til å gjøre absolutt alt som kan gjøres når jeg er i sivilisasjonen. Ting kan vaskes, limes, tørkes lappes og pusses (!?) og jeg tjener mye tid på å gjøre det skikkelig når jeg har mulighet. Jeg nyter dagene her på Haugalandet selv om lysten til å komme meg videre også er til stede. Det neste “delmålet” nå er byen og Bergen og etter det starter turen for alvor! Jeg gleder meg!

Litt om utstyret så langt (for de interesserte)
Den ennå navnløse kajakken (fra Boreal Design) har virkelig vist seg verdig en slik langtur i havgapet. Jeg har hatt nydelig vær hele tiden men jeg har også vært borti litt bølger av betydning allerede. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre kajakk som ville levert varene slik som denne skjønnheten fra Canada. Det er en båt som jeg sitter godt i, har enormt god lastekapasitet og ikke minst en kajakk jeg føler meg trygg i.
Når det gjelder opp-pakking er jeg en del kilo lettere enn hva jeg var ved starten. Det minst nødvendige er sendt hjem eller gitt bort til folk underveis og alt har fått sin faste plass i lastelukene. De vanntette pakkposene er en annen sak og her skiller kvaliteten seg etter pris. Pakksekkene blir dradd opp og ned lukene x antall ganger i løpet av en uke og ikke alle har holdt mål. Av de pakksekkene som en ser på urstyrslisten min er det bare Piteraq, Ortlieb, Eureka og Gaja som enda holder tett, de andre har dessverre fått flenger og hull, noe som er elendig etter så kort bruk. Selv om jeg muligens behandler de en smule røft er det ikke godt nok for selv den alminnelige bruker.
Teltet (Exped Orion Extreme) er enkelt og greit det beste jeg har vært borti og har holdt meg både varm og tørr så langt. Kan på dette tidspunket anbefales som et stort enmannstelt men kan muligens bli i trangeste laget for to store personer dersom matlaging og langtidsbruk er av interesse.
Jeg stopper der når det gjelder vurdering av utstyret så langt. Det kommer mer etter hvert og jeg kommer til å være ærlig på godt og vondt. Jeg har bare vært på tur i to uker nå og vil nødig gi de fullstendige terningkastene på dette tidspunktet.

Dag 7 og 8

Turen inn til Egersund gikk som en drøm! Kyststrømmene var merkbare og jeg hadde nydelig vær, faktisk litt for nydelig, for solen overtok kommandoen i ansikter mitt og satte sine tydelige spor. Det er ganske komisk å se forskjellen på min melkehvite kropp i forhold til ansikt og hender. Skal bli morsomt å se hvordan resultatet blir til slutt.
Da jeg hadde padlet i cirka en time fikk jeg en naturopplevelse som kommer til å sitte i hukommelsen lenge. Plutselig var det noe under meg som solen reflekterte kraftig. Det var som om hele sølvtøysamlingen til mor, bestemor og oldemor kom opp av dypet på en og samme tid. Sildestimen hadde ikke registrert at jeg kom snikende innpå men med et plask fra åren var det takk og farvel makrell. Like etterpå traff jeg på en fisker som hadde hatt nærkontakt med en nise og “advarte” om at den kunne dukke opp igjen snart. Jeg krysset fingrene å håpte på et vennlig bekjentskap men det skulle vise seg at dette ikke var dagen for det. Vel, det kommer sikkert nye muligheter.
Egersund by, stolt og kry. Her traff jeg på mange hyggelige mennesker som var nysgjerrige på en over gjennomsnittet opplesset kajakk. Havnevokteren slo av en hyggelig prat og gav meg oppdatering på været samt fortøyningsplass. Det ble innkjøp av mat og en tur innom G-sporten før jeg satte til livs en merkelig kebab. Etter fire timer var jeg fornøyd og satte kursen som vanlig, -nordover. På vei ut av byen holdt jeg for første gang på å bli påkjørt av noen tullete ungdommer med alt for rask båt men også det gikk bra. Jeg slo leir på Dyrøya like nord for Eigerøya og prøvde å bli kjendt med naboene mine. De var imidlertid ikke fult så pratsomme og da jeg prøvde å legge om på deres dialekt som hørtes omtrent ut som: -”Bæææ Bæ ææ æ æ ” såg de bare dumt på meg og løp sin vei. Villsauen likte tydeligvis ikke å få besøk av en som bare okkuperte det grønneste, friske gresset og takket for gjestfriheten med å tisse på det.

Neste dag, Fredag.
Jeg våknet med tidenes røde og hovne øyner og ansiktet brant mer en solen som i løpet av morgentimene ble overfalt av tjukk tåke. Timene uten solbriller hadde satt sine spor og jeg hadde bare meg selv og takke. Det ble turens første (og siste) bad i sjøen. Det varte ca ti sekunder og var kjæææmpevarmt! Når jeg kom på land og tok et sniff under armene fikk jeg bekreftet mistanken og konklusjonen ble derfor; -sjøbad har ingen virkning (og ikke si at ti sek ikke er nok!)!
I håp om at tåken skulle lette utover morgentimene ble jeg ekstra lenge i leiren i dag men da klokken ble halv tre var jeg lei av og vente og satte av kursen inn i den trollske stemningen. Brusand var det beskjedne målet for dagen og etter hjelp fra GPS og kart fant jeg enkelt frem mellom holmer og skjær. Selve stranden var veldig lang og selv om gleden over å komme på kjente trakter kunne jeg ikke huske at den skulle være så lang. Jeg har besøkt Brusand tidligere på noen surfeturer og viste om en ypperlig leirplass for kvelden. Selv om det ikke ble mange kilometer i dag måtte jeg bare stoppe og sove på plassen jeg tilbringte påsken 06 sammen med noen kamerater. Så nå har jeg vert oppe på campingplassen og kjøpt meg potetskruer og RC-cola, rett og slett stemning i teltveggen i kveld. I morgen kommer Magnus Stokke på visitt og det skal bli kjekt å se kjente ansikt igjen. Utsikt fra Dyrøya på dag 7

PS: Har blitt litt sånn at oppdateringene har kommet annen hver dag til nå og det er egentlig bare tilfeldigheter. Noen dager er jeg veldig sein med å etablere leir for natten og da er det soveposen som frister mest. Jeg har også begrenset med batteri til dataen og da sparer jeg mest med å skrive to og to innlegg i slengen men det er ingen regel at det skal komme annen hver dag.