Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Fem dager er gått siden siste innlegg og jeg kan ikke annet enn å beklage. Det er kjekt å se at det er så mange som besøker siden og legger igjen kommentarer eller sender mail til meg, det blir jeg glad for. De siste dagene har jeg truffet mange hyggelige folk sett flott natur, navigert i tett tåke og ikke minst passert beryktede Jæren og det åpne strekket over Boknafjorden. På tirsdag ankom jeg Haugesund/Karmøy og ble tatt godt imot av onkel Lars som møtte meg i båt ved Røyksundet båthavn. Jeg bestemte meg for å ta en god pause her ettersom kroppen har hatt en belastning utenom det vanlige i halvannen uke. Jeg kunne helt sikkert fortsatt en stund til, men ettersom jeg har et lite stykke igjen før jeg er i «mål» vil jeg ikke gamble med sener og muskulatur. Så her sitter jeg nå, i huset til Tante Marit og Onkel Lars og får ordnet med litt «administrative» saker samt vedlikehold og service av utstyret. Jeg tenker å feire 17. Mai sammen med familien her før jeg fortsetter ferden. Det passer bra med tanke på værursiktene ettersom det er meldt en del vind over Sletta de neste dagene.

Dag 9
Lørdagen var dagen for å runde en av de store berømtheter, nemlig Jæren med «Revet» som storheten selv. Mange hadde advart meg og jeg er alltid ute etter å prate med kjensfolk når jeg er på sjøen så respekten er på plass. Til min store glede var det flau vind når jeg våknet og siden solen sto på og varmen like så valgte jeg å la tørrdrakten ligge og bare padle i bukse og tynn ulltrøye. Det skulle vise seg å bli den til nå lengste etappen på turen.
Noe som gledet meg ekstra denne dagen var at min gode venn Magnus Stokke ville ta turen ut til en av strendene for møte meg og spise middag med meg. Det er alltid ekstra hyggelig å møte kjensfolk på tur og Magnus er en som går langt tilbake og kjenner meg godt. Orrestranden ble stedet og etter fire timer med grillmat, den gode praten og Cola rett fra kjølebagen :) var det på tide å padle videre et par timer før leirplassen ble etablert på Sola.

Dag 10
Neste dag bar det videre nordover i tåkedisen mot Randaberg og det som skulle bli en uventet varm seng i Dusavika. Jeg måtte ta et valg om jeg ville krysse Boknafjorden via Kvitsøy eller å gå østover til Rennesøy og ta en kortere kryssing over fergestrekningen Mortavika – Arntsvågen. Klokken fem var jeg fremme på nordvestsiden av Randaberg og kunne se over til Kvitsøy. Det var begynt å blåse opp så jeg bestemte meg for å slå leir ved ei fin strand like i nærheten. Jeg pleier å kontakte grunneier for å be om tillatelse om å slå opp teltet selv om det er utmark men i dette tilfelle var det ingen hjemme. Det skulle vise seg å være like greit for minutter senere ringte Ragne Marie og sa at jeg hadde tilbud om husrom for natten. Et fristende tilbud som jeg ikke kunne takke nei til (selv om jeg egentlig gjorde det først). En frisk tur rundt halvøya seinere sto jeg på flytebryggen og hilste på Terje Thorsen som var vertskapet denne natten. Terje og konen Borgny vartet opp med fårikål og klesvask før det ble en god natt i myk seng.
En stor takk til begge to for gjestfriheten og til datteren Irene for at du er venninne med Ragne Marie!

Dag 11
2. Pinsedag var bar det over den trafikkerte leia til Stavanger og videre mot Rennesøy. Grunnet vinden bestemte jeg meg for å gå mot østsiden av Boknafjorden og krysse over til Rennesøy. Dette ble en liten «transportetappe» for ettersom yr.no meldte skulle det bli vær til å krysse fjorden i morgentimene neste dag. Jeg la meg til i Lådervika på Reianes og gikk som vanlig til grunneieren for å be om tillatelse. Jeg fikk selvfølgelig ja til å slå leir men før jeg hadde fått summet meg kom naboen Jan Låder og sa at jeg kunne overnatte på gjesterommet hos han. Fornøyd og overveldet over all gjestfriheten jeg hadde møtt takket jeg på nytt ja og en ny natt i seng var et faktum. Jan skulle vise seg å være noe så sjeldent som er friluftsmann og datanerd. Kvelden gikk til å diskutere utstyr og for min del et usselt forsøk på å forstå hvordan det er mulig å kunne så mye om data og allikevel være oppegående. En hyggelig fyr han Jan Låder..

Dag 12, 13 og 14
Dagen for den store overfarten var kommet og etter å ha ringt fergeselskapet og meldt fra om at de helst ikke måtte kjøre på meg tok jeg spendt de første åretakene i halv ni-tiden. Det var langt over og jeg hadde fisket frem ekstra rasjoner og den enda uprøvde tisseflasken. Jeg hadde reknet med to timer på turen men sa tre til de som spurte meg. Mye greiere å beregne for mye tid enn for lite. Jeg bestemte meg for at når de to fergene møttes på midten og jeg var på linje med de skulle jeg spise litt mat. Til min store forundring skjedde dette etter tre kvarter med padling, noe som måtte bety at jeg var i fint driv. Det var liten bris på fjorden og jeg holdt en avstand på om lag 200m til fergene. Etter hvert ble konturene av landskapet på den andre siden mer og mer tydelige, jeg kunne telle flere hus og jeg merket hvordan landskapet gav meg mer le for vinden. Det tok meg nøyaktig en time og sytten minutter og krysse Boknafjorden. Godt fornøyd «feiret jeg med å fylle den gule flasken for første gang, det var digg!
Det var på tide å vrenge av seg tørrdrakten og fortsette i et mye roligere driv inn til Røyksund hvor min onkel (Lars Himle) sto klar med båthenger og ønskte meg hjertelig velkommen. På kvelden kom søskenbarnet mitt, Siv Kristin over med datteren Andrine og det ble grilling og «oppsummering» av turen hittil.

Onsdag var det tid for å treffe på enda mer slekt før jeg fikk ta med Andrine på allidrett og noen timer med barnevakt. Jeg har alltid likt meg her i Haugesund og når halve slekten bor her synes jeg det hører med å ta et lengre opphold her borte.

I dag har jeg stort sett fikset småting og justert utstyret til å fungere bedre og mer «energisparende». Det er viktig å kunne nytte fridagene til å gjøre absolutt alt som kan gjøres når jeg er i sivilisasjonen. Ting kan vaskes, limes, tørkes lappes og pusses (!?) og jeg tjener mye tid på å gjøre det skikkelig når jeg har mulighet. Jeg nyter dagene her på Haugalandet selv om lysten til å komme meg videre også er til stede. Det neste «delmålet» nå er byen og Bergen og etter det starter turen for alvor! Jeg gleder meg!

Litt om utstyret så langt (for de interesserte)
Den ennå navnløse kajakken (fra Boreal Design) har virkelig vist seg verdig en slik langtur i havgapet. Jeg har hatt nydelig vær hele tiden men jeg har også vært borti litt bølger av betydning allerede. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre kajakk som ville levert varene slik som denne skjønnheten fra Canada. Det er en båt som jeg sitter godt i, har enormt god lastekapasitet og ikke minst en kajakk jeg føler meg trygg i.
Når det gjelder opp-pakking er jeg en del kilo lettere enn hva jeg var ved starten. Det minst nødvendige er sendt hjem eller gitt bort til folk underveis og alt har fått sin faste plass i lastelukene. De vanntette pakkposene er en annen sak og her skiller kvaliteten seg etter pris. Pakksekkene blir dradd opp og ned lukene x antall ganger i løpet av en uke og ikke alle har holdt mål. Av de pakksekkene som en ser på urstyrslisten min er det bare Piteraq, Ortlieb, Eureka og Gaja som enda holder tett, de andre har dessverre fått flenger og hull, noe som er elendig etter så kort bruk. Selv om jeg muligens behandler de en smule røft er det ikke godt nok for selv den alminnelige bruker.
Teltet (Exped Orion Extreme) er enkelt og greit det beste jeg har vært borti og har holdt meg både varm og tørr så langt. Kan på dette tidspunket anbefales som et stort enmannstelt men kan muligens bli i trangeste laget for to store personer dersom matlaging og langtidsbruk er av interesse.
Jeg stopper der når det gjelder vurdering av utstyret så langt. Det kommer mer etter hvert og jeg kommer til å være ærlig på godt og vondt. Jeg har bare vært på tur i to uker nå og vil nødig gi de fullstendige terningkastene på dette tidspunktet.