Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 7 og 8

Turen inn til Egersund gikk som en drøm! Kyststrømmene var merkbare og jeg hadde nydelig vær, faktisk litt for nydelig, for solen overtok kommandoen i ansikter mitt og satte sine tydelige spor. Det er ganske komisk å se forskjellen på min melkehvite kropp i forhold til ansikt og hender. Skal bli morsomt å se hvordan resultatet blir til slutt.
Da jeg hadde padlet i cirka en time fikk jeg en naturopplevelse som kommer til å sitte i hukommelsen lenge. Plutselig var det noe under meg som solen reflekterte kraftig. Det var som om hele sølvtøysamlingen til mor, bestemor og oldemor kom opp av dypet på en og samme tid. Sildestimen hadde ikke registrert at jeg kom snikende innpå men med et plask fra åren var det takk og farvel makrell. Like etterpå traff jeg på en fisker som hadde hatt nærkontakt med en nise og “advarte” om at den kunne dukke opp igjen snart. Jeg krysset fingrene å håpte på et vennlig bekjentskap men det skulle vise seg at dette ikke var dagen for det. Vel, det kommer sikkert nye muligheter.
Egersund by, stolt og kry. Her traff jeg på mange hyggelige mennesker som var nysgjerrige på en over gjennomsnittet opplesset kajakk. Havnevokteren slo av en hyggelig prat og gav meg oppdatering på været samt fortøyningsplass. Det ble innkjøp av mat og en tur innom G-sporten før jeg satte til livs en merkelig kebab. Etter fire timer var jeg fornøyd og satte kursen som vanlig, -nordover. På vei ut av byen holdt jeg for første gang på å bli påkjørt av noen tullete ungdommer med alt for rask båt men også det gikk bra. Jeg slo leir på Dyrøya like nord for Eigerøya og prøvde å bli kjendt med naboene mine. De var imidlertid ikke fult så pratsomme og da jeg prøvde å legge om på deres dialekt som hørtes omtrent ut som: -”Bæææ Bæ ææ æ æ ” såg de bare dumt på meg og løp sin vei. Villsauen likte tydeligvis ikke å få besøk av en som bare okkuperte det grønneste, friske gresset og takket for gjestfriheten med å tisse på det.

Neste dag, Fredag.
Jeg våknet med tidenes røde og hovne øyner og ansiktet brant mer en solen som i løpet av morgentimene ble overfalt av tjukk tåke. Timene uten solbriller hadde satt sine spor og jeg hadde bare meg selv og takke. Det ble turens første (og siste) bad i sjøen. Det varte ca ti sekunder og var kjæææmpevarmt! Når jeg kom på land og tok et sniff under armene fikk jeg bekreftet mistanken og konklusjonen ble derfor; -sjøbad har ingen virkning (og ikke si at ti sek ikke er nok!)!
I håp om at tåken skulle lette utover morgentimene ble jeg ekstra lenge i leiren i dag men da klokken ble halv tre var jeg lei av og vente og satte av kursen inn i den trollske stemningen. Brusand var det beskjedne målet for dagen og etter hjelp fra GPS og kart fant jeg enkelt frem mellom holmer og skjær. Selve stranden var veldig lang og selv om gleden over å komme på kjente trakter kunne jeg ikke huske at den skulle være så lang. Jeg har besøkt Brusand tidligere på noen surfeturer og viste om en ypperlig leirplass for kvelden. Selv om det ikke ble mange kilometer i dag måtte jeg bare stoppe og sove på plassen jeg tilbringte påsken 06 sammen med noen kamerater. Så nå har jeg vert oppe på campingplassen og kjøpt meg potetskruer og RC-cola, rett og slett stemning i teltveggen i kveld. I morgen kommer Magnus Stokke på visitt og det skal bli kjekt å se kjente ansikt igjen. Utsikt fra Dyrøya på dag 7

PS: Har blitt litt sånn at oppdateringene har kommet annen hver dag til nå og det er egentlig bare tilfeldigheter. Noen dager er jeg veldig sein med å etablere leir for natten og da er det soveposen som frister mest. Jeg har også begrenset med batteri til dataen og da sparer jeg mest med å skrive to og to innlegg i slengen men det er ingen regel at det skal komme annen hver dag.