Da var jeg i Rogaland..
Wednesday 7. May 2008
Dag 6
Klokken viste 0440 da jeg våknet i dag, ny årsbeste for min del og det med hensikt. Det var bare å kaste i seg havregrauten og komme seg av gårde for meldingene viste at det skulle blåse opp igjen klokken tolv. Havet låg flatt og jeg hadde gleden av å møte solooppgangen sammen med fiskerne som var på vei ut til feltene for å sanke nattens fangst. Kroppen fungerte veldig bra og jeg var giret for å sanke kilometer mens jeg kunne. Langs dagens “stripe” hadde jeg blitt fortalt at jeg kom til å se Norges største jettegryter (bildet) og sannelig fikk jeg ikke øye på de selv om morgentåken ikke enda var helt ute av øynene. Etter å ha passert Åna-Sira og grensen til Rogaland i åttetiden såg jeg lyst på målet om å nå frem til Egersund før vinden tok meg igjen men det skulle vise seg og ikke holde.
I det jeg passerte Rasvåg blåste det godt opp og jeg måtte innse at det ble her jeg skulle tilbringe resten av dagen og natten. Det var enda ikke så gale da jeg fikk komme inn på campingplassen og ta en god, varm dusj. Når jeg nå har oppdatert bloggen hopper jeg i posen og håper på mindre vind i morgen. Kroppen er fin og vannblemmer? – hva er det?
Lite femdrift denne dagen. Etter er herlig opphold på Hidra med sightseeing med den pensjonerte bussjåføren på øya var det på tirsdag på tide å komme seg videre. Vel, det var i hvert fall håpet inntill jeg fikk kjenne at strålende sol og godt padlevær ikke alltid henger sammen. Krysningen over til fastlandet og Berefjorden var en lite hyggelig opplevelse med åtte sekundmeter i kastene som jeg seinere på dagen fikk vite det hadde vert. Det er kanskje ikke så mye for tøffinger men når jeg er alene og må tenke sikkerhet ble det et lett valg og finne en lun vik å søke tilflukt i.
Etter et par telefoner bl.a. til fyrvokteren ble planen videre å vente til solooppgang da vinden var ventet å løye av. Dette gav meg en super mulighet til å prøve fiskelykken og kose meg med musikk og fyre bål. Det ble lyr på stekepannen og potetmos i gryten. I min lille lune vik var det begrenset med teltplass men det var like greit for stjernehimmel er ikke så verst det heller!



