Derfor er jeg på tur!
mandag 5. mai 2008
Dag 3 og 4
Etter en god natt søvn var det duket for en fantastisk søndag. Jeg sto seint opp og bestemte meg for å følge planen om å gå inn til Listeid og trekke kajakken over land de to kilometerne det tar for å komme til Sigersvoll. Dette er en måte som mange båtfolk benytter seg av for å unngå værharde Lista og selv om det ikke var den mye til vind når jeg sto opp valgte jeg å kjøre “safe” og heller nyte turen inn vakre Framvaren. Det tok bare en liten time før jeg var fremme i Listeid og skulle møte de første hjelpsomme folkene på turen min. Jeg viste at sesongen for båttrekk ikke var i gang og derfor valgte jeg å legge inntil en strand som syntes å ha kortere avstand til veien. På avstand såg jeg at de som eide stranden satt utenfor og nøt vårsolen og dette gav meg en god mulighet for å spørre om tillatelse for å bruke stranden deres. I det jeg la inntil kom en hyggelig kar mot meg og lurte selvfølgelig på hvem jeg var og hvor jeg skulle hen. Da jeg fortalte om mine intensjoner tok det ikke lang tid før han tilbød en hjelpende hånd. Jeg hadde planer om å ta kajakken på trallen jeg har med meg og trekke den etter meg det lille stykket, men først måtte jeg komme å ta en kopp kaffe med den hjelpsomme mureren Lars Håvland og hans hyggelige fru Lise Birkeland
Kaffekoppen ble fort til to pluss sjokolade før Lars foreslo at vi kunne prøve å laste kajakken inn i varebilen hans slik at han kunne kjøre meg over til Sigersvoll. Jeg takket for tilbudet men var litt tvilsom til at en
kajakk på fem og en halv meter skulle gå inn i en liten varebil. Men etter å ha lesset ut av det bakre skottet fant vi ut at dersom jeg satt oppå kajakken på den delen som stakk inn i bilen så kunne det gå, og før jeg visste ordet av det hadde jeg vann under kjølen igjen. Etter å ha takket farvel til Lars og Lise bar det ut …. med en et eple og en banan ekstra i lommene.
Turen ut Sigersvoll og kryssingene over til Andabeløya og Abelsnessundet (om det er noe som heter det gikk som en drøm og før jeg viste ordet av det padlet jeg langs øyen Hidra på yttersiden av Flekkefjord. Jeg valgte å gå på yttersiden ettersom havet låg flatt å sette kursen for Kikehamn eller “Habnen” som det heter på folkemunne. Og “søkke ta” for en tur!, her var det holmer og skjær som stakk opp på alle kanter og som bare en kajakkpadler kunne ha gleden av å manøvrere mellom. Etter en liten stund var jeg ved innseglingen til “Habnen” og her var det koselige små hus, hytter og naust som møtte meg. Nå var det på tide å finne seg et passende sted å slå opp teltet tenkte jeg men i det jeg rolig padlet forbi en koselig 
rorbu la jeg merke til en morsom sak; på bryggen sto det en gammel engelsk telefonkiosk og en liten rutsjebane ut i sjøen, et artig bildemotiv tenkte jeg. Etter å ha tatt bildet kom eierne ut fra nabohuset og spurte om jeg skulle langt og hvor jeg skulle sove. Jeg fortalte at jeg såg etter teltplass og spurte om de viste om et passende sted. – “Du kan sova her hos oss om du vil”! Og for å gjøre en lang historie kortere så ble det seng i natt!
Bildene er fra det siste døgnet. Det ble solnedgang i lag med tre tyskere fra toppen av Hågåsen og “omvisning” ved det gamle fortet som tyskerne hadde under krigen. Sauene var også svært imøtekommende!
Livet på sjøen er fantastisk! Etter jeg forlot den idylliske leiren min på Sutnøy har jeg virkelig fått sett sørlandsskjærgården fra sin beste side. På lørdag morgen var det stort sett padling i motvind av det rolige slaget. Det gikk ikke fort frem i begynnelsen men etter at jeg kom innaskjærs kom det seg betraktelig og jeg kunne nyte det fine vårværet inn mot Farsund. Etter en liten rastepause i Farsund sentrum bestemte jeg meg for å gå opp de trange sundene mot Framvaren. Her traff jeg på noen fluefiskere som ikke var like fornøyd med at en kajakkpadler kom plaskende forbi
og skremte vekk sjøørreten. Når jeg hadde kommet meg gjennom de trangeste “strykene” var mørket begynt å falle på og jeg var heldig og fant en ypperlig leirplass for natten. Her var det opp med teltet i en fei før bjørkeskogen kunne tilby meg en håndfull med never til å starte bålet ved vannkanten. Det ble seine kvelden før jeg la meg på min andre dag.
