Lindesnes - Nordkapp - Kajakk - Sykkel - Solo - 2008

Dag 30

Akkurat nå i Korssund gjestehavn:
”Dramatikken brer seg da naboene mine (båt-turister), far (40 år) og sønn (5 år ca) har funnet et gigantisk sjakkbrett med store brikker utenfor kiosken. Etter mye frem og tilbake med innføring i regler for sønnen setter endelig far guttungen i sjakk, som responderer med å hylgrine og kjefte på faren som en dårlig lærer som ikke lar han få en sjanse. Faren svarer med de trøstende ordene; ”-E gidd ikkje spela me de når du ikkje tåle å bli satt i sjakk!” før han så forlater åstedet. Tilbake står en gråtkvalt gutt på 5 som ikke er til å trøste. Familieidyll av beste sort! Jeg må holde meg for å ikke humre for høyt.”

Jeg har for første gang søkt ly i ”sivilisasjonen”, en godt besøkt gjestehavn med alle fasiliteter du kan tenke deg; vannklosett, kiosk og sånn eit tv apparat i ekte fagrebilete. Det er mye liv rundt meg nå og jeg er spendt på hvor mye søvn det blir på meg i natt. Hvorfor jeg valgte dette stedet når jeg aller helst liker å campe på en forlatt holme borte fra folk er det flere grunner til og av de teller flått-karantenen ganske høyt, en annen er rask tilgang på fast-food. Jeg må prøve å bli kvitt de flått-e-dyrene, tallet er nå oppe i 16 som jeg kjenner til og jeg håper at jeg ikke har for mange igjen i pikkpakket mitt. Dagen har vert særdeles bra i dag også (overrasket?) og selv om det har vert en ellet to dråper av hva som er på grensen til regn er jeg blid som solen. Jeg har jo all grunn til det!

Solen var nettopp den som vekket meg i dag også og i det klokken stod jeg fornøyd på Solund etter en trygg og svært behagelig kryssing av Sognefjorden. Så då var den også overstått. Selv om jeg hadde en behagelig overfart kan jeg godt forstå hvorfor det er et av de stedene som har blitt nevnt i samme setning som andre farlige steder. Vel, det var godt og varmt så jeg bestemte meg for o gå i land for å ta av meg litt klær og fiske litt. Det ble lite med fisk men når jeg skulle spise middag dukket det opp en gjeng med niser som rullet seg på en 30-meters avstand fra spisebordet mitt. De kan vel ikke kvalifiseres til å bli krysset av som hval av ”de fem store”, men jeg har da en ny på listen min allikevel!
For etter å padlet gjennom Losnessundet (tror det heter det) og krysset over Åfjorden møtte jeg på en festlig skrue. Mens jeg satt og pratet i telefonen tok strømmen fatt i kajakken og snudde den 180 grader og hvem andre en Mr. Sel dukket opp ti meter fra meg. Det ble ikke et langt bekjentskap for like fort som den dukket opp var den borte igjen. Jaja, jeg håper det blir flere møter med den krabaten.

← Forrige Neste →

..12345678910..

Jeg vil også få takke alle dere som legger inn kommentarer på siden min, for ikke å snakke om de som skriver mail (på ”ta kontakt” siden) til meg. Det er snadder å lese fra dere som følger med og det er det første jeg sjekker når jeg får nett-tilgang på kveldstid. Jeg kan dessverre ikke svare alle men setter stor pris på hver eneste en!

Ingen blemmer av noe slag.. -Morten

Dag 29

Ja, hva skal en si, nå har altså dyrene blitt i overkant frimodige. Naboene (kuene) kom ikke og trampet ned teltet mitt i natt men jeg fikk uventet, og uønsket besøk alikevel. Da jeg våknet og krøp ut av soveposen oppdaget jeg tolv karer (kanskje fruer?) som sto med hodet dypt nedgravd i huden min og hadde seg tidenes festmåltid. Blodsugende flått som jeg til nå i livet har vert spart for men og som jeg ikke viste helt hvordan jeg skulle takle. Ville de spise ferdig, takke for maten og gå sin vei eller hva var skikk og bruk i en sånn situasjon? Det var ikke før jeg fikk en telefon fra NRK med fårespørsmål om interjuv at jeg forsto at de kunne skape alvårlig rusk i systemet. Jeg ble anbefalt av dama i telefonen at jeg burde få sjekket det ut. Stor var skuffelsen da jeg tok turen innom legekontoret i Eivindvik for å få høre at; ”-Det merker du først om en fire uker”. Nå skal det sies at jeg slo flere fluer i en smekk når jeg var på legekontoret for jeg har hatt litt problemer med pollenalergi og en vond fot som ikke har vert mulig å bruke i stor grad (ikke noe alvårlig!) og fikk noe greier som skulle hjelpe mot det ene og det andre. Det var jo også greit og få sjekket ut de deler av kroppen (om det var mer flått) som jeg ikke ser så lett fra min egen vinkel. Takk til Anita Pettersen som gav meg behandling til den nette sum av kr 0,-! Satser på å krysse Sognefjorden i morgen.
Ingen vannblemmer, bare flått…

Må nesten nevne at jeg møtte en kar på bryggen i Eivindvik som gav meg en god latter. Jeg skulle bare høre om å få låne vannslangen til å fylle opp vannreservene mine da han fortalte om en kar han hadde lest om i BT som skulle padle Norge på langs i «en sånn derre kajakk». «-Du e vel ikkje han vel?..

Det ble en lengre samtale på bryggen da..

Da var jeg i leir etter en begivenhetsrik dag 28. Den startet med at jeg våknet av at teltet var en bakerovn, noe som førte til at jeg ikke drøyde like lenge med å hoppe i havet for andre gang på turen. Turen gikk over til Sogn og Fjordane som har gitt meg medvind, motvind og sidevind, men høydepunktet på dagen må sies å være da jeg hilste på den omstridte statuen av kong Olav (selv om en rosa bru ikke var å forakte heller). Jeg var ikke klar over at den låg/ sto i Gulen så jeg måtte le litt for meg selv da den plutselig dukket opp av intet. Tidligere på dagen da jeg nettopp hadde krysset over Fensfjorden oppdaget jeg at piffen var gått litt ut av kroppen og jeg viste at grunnen låg i mangelfullt vesketap. Det er ikke kult og tisse Tsjernobyl-gult og i hvert fall ikke når kroppen får belastninger utenom det vanlige. Selv om det var delvis overskyet mesteparten av dagen låg temperaturen på rundt 25 grader og da er det ikke godt og måtte spare på vannreservene som viste et kritisk mål. Jeg tok kontakt med en hyggelig pensjonist som hadde et ønske litt utenom det vanlige. Han håpet at det skulle regne slik at vanntanken til hytten hans skulle fylle seg opp igjen. Hyggelig var det da at han ville dele de siste dråpene med meg. Så nå ligger jeg en kilometer fra kongen og håper at naboene mine for natten ikke tramper ned boligen min!

En av de største forandringene som jeg merker i forhold til «det siviliserte hverdagsliv» er begrepet «tid». I fare for å høres ut som en hobbyfilosof er det fristene å dele litt av refleksjonene og tankene som jeg har innesperret i boksen. Alt har sin egen tid her ute. Selvsagt går dagen som for alle andre og en viss rutine på dagen er også viktig, men en ting som er sikkert er at alt går litt saktere når en kommer ut og skal leve slik som jeg nå gjør. Da vennegjengen hjemmefra kom for å hente meg på fredag når jeg kom til Bergen tullet jeg da vi satt i bilen og sa: «-Da går fort unna i desse farkostane» (det blir ofte nynorsk når jeg kommer hjem). Nå er ikke bilen det jeg savner mest for tempoet i en kajakk passer meg veldig godt. Jeg tenkte på det når en kar suste forbi meg i tretti knop i dag at det er kjekt med stor fart men da er det ofte farten som blir den eneste opplevelsen. I det samme hoppet en fisk to meter unna for å bekrefte at jeg hadde rett. Selvsagt hadde jeg rett!

Alt dette skrev jeg i grunn bare for å få det til å høres forståelig at det ikke ble lange etappen i dag, mens den egentlige grunnen var at jeg sov litt for lenge. Jaja, det går greit det, jeg har jo litt tid igjen.

Burger på Joker Feste kan anbefales og det kan også betjeningen!

Selvsagt ingen vannblemmer i dag!

Endelig oppdatering? Jeg vet, det har vert dårlig med oppdateringer den siste uken men mye har stått på tapeten når jeg først krysset over til vakre Hordaland. Etter en finfin langhelg i Bergen er jeg nå på tur igjen og blogger fra «felten». På dagen tre uker etter at jeg startet ankom jeg byen med stor B og hvilken fantastisk mottakelse med først «svigers», Rolf Breistein vinkende fra Sotrabroen, mange og gode venner på flytebryggen til Aktiv på Florvåg, grilling og «fest» utover kvelden, og alt dette i strålende solskinn.
Men først litt om dagene før jeg ankom Bergen.

Tirsdagen var en møkkadag med hele to regnbyger (på ca 5 ½ minutt) som førte med seg at jeg nesten måtte ta på meg regnjakke. – Her har jeg kun padlet i tre uker med sol fra stålende (eller skyfri?) himmel og allerede nå kommer regnet. tenkte jeg. Å nei!
Forsøk på humor, beklager…
Denne dagen kunne jeg også skrevet en hel del om, som de fleste dager men om jeg skal trekke frem det viktigste så måtte det bli Fru Ørn (som i fuglen) og Herr Eidsvåg (ikke som i sangfuglen, men bonden Ole) som hver for seg preget dagen i svært positiv retning!
Ørnen fløy fra tretopp til tretopp foran meg på trygg avstand et par kilometer før den fant en ravn som den kunne slåss med og Ole Daniel var den pensjonerte bonden som jobber 12 timer om dagen med å bygge et fint kaiområde til hyttefolket på Tittelsnes. Han lot meg få slå leir på det grønne gresset ved bryggen før han inviterte meg hjem på god «tørkafisk» til middag som også ble til kaffe og seine kvelden med den gode samtalen. Ole er kort og greit en grepa kar!

Onsdag var det padling, padling, padling i vind, pause, padling, såg ørn igjen, ferdig med Stord og Langesund, leir ved Reksteren og Zzzzz.

Torsdag bød på en et feilvalg av rute som førte til lett irritasjon (når jeg var midt opp i det) men som ble avløst av gleden å padle i trange sund og en fantastisk leirplass og avslutning av dagen. Planen var å padle helt n ord på Austevollshella og ligge meg til der, men halvveis til målet fikk jeg enkelt og greit lyst på en burger og satte dermed snuten for første gang sørover for å komme meg raskt og enkelt til Bekkjarvik, jeg hadde jo fremdeles god tid til å padle tilbake (idioti?). Det ble alt annet enn raskt og enkelt ettersom vinden snudde og gav meg et såre slit for en liten burger som ble til et stort fat kyllingtallerken. Men som sagt, det ble en fin dag tross alt!

Fredag er sagt nok om allerede. Mye fin padling og mange gode mennesker denne dagen. Takk også til Bjarne Valovåg som skjermet meg med fritidsbåten så jeg kom meg ovet til Askøy uten å bli kjørt ned av andre båter.

Helgen var helg med for mye innhold til og gjengi her i dette fora og du begynner vel å bli lei av å lese så da kan jeg oppsummere med: mange besøk, familie, ny rekord på Wii golf, «oppgradering» av matbagen og diverse ting. Altså, en veldig bra helg!

Så var dagen i dag den 26 på turen og dagen for avreise nr 2. Jeg var veldig forberedt på at det kunne bli tøft og forlate alle der hjemme når jeg hadde hatt et slikt godt opphold og det var viktig for meg å ikke bli alt for lenge før jeg satte kursen nordover igjen. Nå er jeg ferdig med oppvarmingen og jeg gjerder meg som en unge til å se hva som vil møte meg når jeg nå kommer opp i mer ukjente trakter. Jeg er virkelig heldig som kan få oppleve dette og jeg har stor respekt for alle som av en eller annen ikke har mulighet til å gjøre noe i samme bane. Drømmene er forkjellige og godt er det men ikke alle har mulighet for å få realisert drømmer og de tenker jeg mye på.

Uansett, etter frokost med mor fikk kom en god kamerat, Øystein Minde hentet meg. Turen skulle starte fra samme brygge som jeg kom til på fredag og det var ikke uten grunn at det ble hos hovedsponsor Aktiv på Florvåg. Det ble laget en ny wingåre med smalt blad til meg og reserveåren ble også byttet ut til en flett ny Boreal Delphina (samme som jeg har padlet med hittil). Foruten nye årer ble alle pakkposer som jeg har slitt hull i byttet ut med nye og alt av utstyr fikk den nødvendige servicen de trengte. Timene løp av gårde og før jeg viste ordet av det var klokken blitt fire (kom halv elleve) og det var på høy tid å komme seg opp i den røde skjønnheten som låg og ventet. Jeg var mildt sagt spendt (og er det enda) på hvordan det vil være å padle med wingåre som jeg ikke har noe erfaring med og som krever en annen teknikk en klassisk åre krever. Men jeg er positiv til at denne åra kan være den rette for meg og som vil gi meg mer fremdrift i forhold til den energien jeg normalt bruker på en dag.
Så nå ligger jeg altså på en brygge (var ikke flatt nok for telt på gresset) i Alværstraumen og er rimelig klar for Jon Blund. Er spendt på om fiskeren som tipset meg om denne plassen kommer bort med fisk til meg i morgen tidlig. Han sa nemlig at han skulle gi meg en om han fikk noe, jeg håper bare ikke han vekker meg i sekstiden med å slenge en makrell inn i teltet.

PS: Bergens Tidene har jeg hørt skal være en bra avis å kjøpe på torsdag.

Ingen vannblemmer!